Gryteunderlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bordring støpt i bronse og datert 1642. Innkommet fra Fredrikstad. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1906-2055.
Et enkelt gryteunderlag av kork med svimerke fra en varm gryte.
Et gryteunderlag eller en brikke i serviseserien Valencia utformet av Ulla Procopé og produsert av Arabia i Finland.
Før det ble vanlig med ovner med kokeplater, ble brannfoter eller brannjern, jernrister eller -stativ, brukt både som stativ for kjøkkengrytene over ilden og, avkjølt, som gryteunderlag på bordet.

Et gryteunderlag, et kjeleunderlag, en grytepåsetter, en grytebrikke, en bordskåner, en hambus, en bordring, en kjelering, en pannering eller en varmebrikke, er en plate, ring eller rist som settes på sårbare overflater, for eksempel spisebord eller kjøkkenbenker av treverk, for å beskytte disse mot varmen fra gryter, kjeler, panner og liknende.

Utforming og bruk[rediger | rediger kilde]

Gryteunderlaget kan være lagd av tre, kork, tovet ull, keramikk og andre materialer som leder varmen dårlig. Også en stor gryteklut, en keramikkflis, en tallerken snudd opp-ned eller en skjærefjøl kan gjøre samme nytten. Ved flere turiststeder selges keramikkfliser dekorert med populære motiver som nyttige souvenirer. Disse kan enten være med filt under, eller i egen ramme.

Gryteunderlaget kan også være utformet som en rist av metall, for eksempel smijern, og med lave bein eller føtter. En slik grytefot eller stativ ble opprinnelig også brukt til å ha grytene på når en varmet maten over ilden.

Ved finere dekking av bord serveres gjerne varm mat og drikke i egne gryter og boller, på fat og i kanner, for eksempel av glass eller keramikk, som ikke skader bordet. Dermed blir gryteunderlaget overflødig. Det finnes for øvrig egne varmeplater og små bordovner, på engelsk ofte kalt hot plates, for å holde den serverte maten varm. Slike brukes særlig på restauranter og ved større buffeter.

Hambus[rediger | rediger kilde]

Programlederne i radioprogrammet MammarazziNRK P3 utlyste på 1990-tallet en konkurranse der de ba lytterne foreslå nye navn for gryteunderlag eller bordskåner. Grunnen var at mange ikke hadde et eget begrep for denne gjenstanden, selv om de kanskje brukte den hver dag. Vinnerordet ble hambus. Det skulle være passe nøytralt og passe særpreget og ikke bety noe fra før. I tillegg skulle det være et kort ord som kan sies raskt når man raskt trenger en "hambus". Mange forsøkte å spre bruken av ordet, uten at det fikk særlig utbredelse.

Gryteunderlag på andre språk[rediger | rediger kilde]

Gryteunderlag heter grytunderläggsvensk, onderzetternederlandsk, Topfuntersetzertysk, sous-platfransk og trivet eller pot standengelsk. Brikke til å ha under glass og liknende heter på engelsk coaster eller beermat.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: trivet – bilder, video eller lyd