Grusomhetens Teater
| Grusomhetens Teater | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Oslo | ||
| Område | Oslo kommune | ||
| Etablert | 1989 | ||
| Direktør | Lars Øyno | ||
| Nettside | Nettside | ||
Posisjonskart   Grusomhetens Teater Grusomhetens Teater (Oslo sentrum) | |||
 Grusomhetens Teater 59°55′09″N 10°45′08″Ø | |||
Grusomhetens Teater produserte sin første forestilling i samarbeid med Trøndelag Teater i 1989, og ble etablert som selvstendig gruppe i 1992. Teaterets leder er skuespiller og regissør Lars Øyno. I 2002 fikk de støtte fra Norsk kulturråd til å starte en egen scene i Hausmanns gate 34 ved nedre del av Akerselva.
Reteatralisering[rediger | rediger kilde]
Grusomhetens Teater har hentet inspirasjon fra Antonin Artauds visjoner om fysisk teater, hvor kroppens musikalske bevegelser, pust og ansiktsuttrykk er handlingen, slik Artaud ønsket å vekke den naturlige livskraft som tekstteateret har glemt, såkalt reteatralisering.
Forestillinger[rediger | rediger kilde]
Siden starten og frem til 2014 har teateret produsert 22 forestillinger. En av teaterets største suksesser har vært Henrik Ibsens operalibretto Fjeldfuglen, som teateret har skrevet seg inn i teaterhistorien med gjennom sin urframføring av stykket i 2009, nøyaktig 150 år etter at det uferdige manuskriptet ble forfattet.
Senere tok teatret også opp "Svanhild", som er en tidlig prosaversjon av versedramaet Kjærlighedens Komedie, også dette en verdenspremiere på et Ibsen-drama. Stykket ble også fremført på Teater Ibsen i Skien under Ibsen Awards i april 2016, under Platonov International Arts festival i Voronesz i Russlad i mai, og i Tokyo i september samme år.
I januar 2016 spilte de "What a Glorious day", som er et stykke om maleren Bendik Riis under Ashirwad International Theatre festival i Bihar - India. Forestillingen "Lament" fra 2015 ble spilt i Gøteborg i januar 2016. På deres egen scene, Hausmania i Oslo, holdt teaterensemblet i slutten av 2016 premiere på musikkteaterforestillingen Proud Cloud, sammen med 11 europeiske jazzmusikere.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grusomhetens teater. no: Grusomhetens teater. 2014.