Grunnleggende ferdigheter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grunnleggende ferdigheter er ett av de områdene som blir sterkt fokusert i Kunnskapsløftet. Dette er ment å være noen hovedområder som går igjen i alle fag, og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen. De grunnleggende ferdighetene skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og samtidig er de grunnleggende ferdighetene en del av fagkompetansen. Hva elevene skal lære for når de tilegner seg de grunnleggende ferdighetene er definert gjennom kompetansemål.
Innhold |
[rediger] De fem grunnleggende ferdighetene
Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal gå igjen i alle fag:
- Å kunne uttrykke seg muntlig
- Å kunne uttrykke seg skriftlig
- Å kunne lese
- Å kunne regne
- Å kunne bruke digitale verktøy
[rediger] Å kunne uttrykke seg muntlig
Det muntlige språket er den mest brukte kommunikasjonsformen vi har, og det har flere funksjoner:
- opprette kontakt og skape forståelse
- utvikle egen identitet og sosiale relasjoner
- uttrykke holdninger og meninger
- forklare og utveksle informasjon
Det å kunne uttrykke seg muntlig dreier seg særlig om å kunne lytte og tale, men det går også på å kunne vurdere de ulike momentene i en talesituasjon. Samtidig som dette er en forutsetning for alle fag, har det også spesielt fokus i språkfagene.
[rediger] Å kunne uttrykke seg skriftlig
Gjennom skriftspråket kan vi kommunisere med folk som ikke er tilstede, men skrivingen kan også hjelpe oss å ta vare på og sortere tankene våre. Vi kan kommunisere gjennom skriftspråket på ulike måter og med ulike formål, gjennom:
- tekst
- komposisjon
- setninger
- ord
- rettskriving
- tegnsetting
- tegning
- ulike symboler
[rediger] Å kunne lese
Gjennom lesing kan vi få innsikt i andres erfaringer, kunnskap og opplevelser. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Leseferdighet dreier seg blant annet om å forstå og kunne gjøre nytte av skriftlige symboler som bokstaver, ord og tegn. Samtidig dreier det seg om å kunne få mening av ulike typer tekster, sjangre og formater. En viktig del av leseferdigheten dreier seg også om å kunne forstå, tolke og finne fram i informasjon og opplysninger som en tekst gir, samtidig som en også skal kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold.
[rediger] Å kunne regne
Ferdigheter i regning inngår i dagliglivet vårt på flere områder. Det dreier seg blant annet om å kunne gjøre betraktninger knyttet til antall, for eksempel gjennom måling, mønstre og former, og praktiske situasjoner hvor tall blir brukt for å representere størrelser. En bruker også regneferdigheter i situasjoner hvor en skal beskrive endring, utvikling og usikkerhet (som for eksempel i statistikk).
Grunnleggende ferdigheter i regning dreier seg også om å kunne kommunisere, argumentere, representere, modellere og løse problemer av ulike slag. Selv om regning naturlig nok er hovedfokus i matematikkfaget, er dette også en ferdighet som inngår i alle fag. I enkelte emner vil regneferdigheter være selve forutsetningen for å tilnærme seg emnet.
[rediger] Å kunne bruke digitale verktøy
I vår stadig mer digitaliserte hverdag er det viktig å kunne bruke digitale verktøy dersom en skal kunne ta del i arbeids- og samfunnslivet. Digitale ferdigheter er også en forutsetning for et livslangt læringsperspektiv. I det pedagogiske arbeidet i skolen er det også viktig med bevisstgjøring omkring bruk av digitale verktøy. Det å kunne bruke digitale verktøy dreier seg både om å kunne velge, vurdere og bruke informasjon, og dette skal være en naturlig del av læringsarbeidet i alle fag.
