Grovane stasjon
| Grovane stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Grovane | ||
| Kommune | Vennesla | ||
| Distanse | 20,41 km | ||
| Høyde | 43 moh. | ||
| Arkitekt | Paul Due | ||
| Operatør(er) | Jernbaneverket | ||
| Åpnet | 1896 | ||
| Nedlagt | 1962 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Setesdalsbanen (banen nedlagt) Sørlandsbanen (ikke stoppested) | ||
Posisjonskart   Grovane stasjon Grovane stasjon (Vest-Agder) | |||
 Grovane stasjon 58°17′41″N 7°58′49″Ø | |||
Grovane stasjon (Grovene) i Vennesla kommune i Agder ble anlagt i forbindelse med åpningen av den smalsporede Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord i 1896. Stasjonen ligger 20,41 km fra Kristiansand.
I 1938, da Sørlandsbanen ble åpnet på strekningen fra Nelaug stasjon til Kristiansand, ble Grovane ny endestasjon, sporbruddstasjon, for Setesdalsbanen med omstigning og omlasting fra tog på smalspor til tog på normalspor. (1067/1435 mm). Fra 1937 og frem til åpningen ble stasjonen oppgradert med anlegg for stalling og vedlikehold av lokomotiver, ramper for omlasting av gods, og plattformer for omstigning av passasjerer. Store deler av dette er intakt. Det er besluttet at manglende deler skal rekonstrueres. Per 2018 er dette arbeidet godt i gang.
Ca 1970 ble Setesdalsbanens smale spor fjernet fra stasjonen, men dette er siden blitt gjenoppbygget slik at Grovane nå fremstår som landets eneste sporbruddsstasjon med treskinnespor på den ene siden av mellomplattformen mellom sporene 2 og 3 og på flere andre spor.
Etter at Setesdalsbanen ble nedlagt, har stasjons- og verkstedområdet på Grovane vært utgangspunkt for entusiastene som har fått i gang drift av en museumsjernbane på deler av den gamle traséen, i første omgang til Beihølen, fra 2004 på den 8 km lange strekningen frem til Røyknes stasjon. Grovane stasjon har landets eneste kullskur som fortsatt er i bruk. Det ble restaurert i 2017–2018.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt:Vatnestrøm
| Sørlandsbanen | nedlagt:Vennesla skole
| ||
 Museumsjernbane | ||||
| Setesdalsbanen | Endestasjon | |||
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 244–245. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt. NSB Arkitektkontoret. s. 247–260.