Grosssiedlung Siemensstadt
| Modernistiske boligområder i Berlin | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Sted | Grosssiedlung Siemensstadt i Charlottenburg-Nord, Berlin | ||
| Innskrevet | 2008 | ||
| Kriterium | KULTUR (V) | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1239 | ||
  Grosssiedlung Siemensstadt (Tyskland) | |||
Grosssiedlung Siemensstadt (norsk: boligområdet Siemensbyen), også kalt Ringsiedlung (Ringområdet eller Ringbyen), er et boligområde i ortsteilen Charlottenburg-Nord i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Det ble i 2008 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med fem andre boligområder i Berlin, under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin.
Området ble utbygget mellom 1929 og 1931 som en utvidelse mot øst av Siemensstadt i Spandau. Boligrådmann (Stadtbaurat) Martin Wagner hadde ledelsen av utbyggingen, mens Hans Scharoun var ansvarlig for byplanleggingen. Bygningene ble oppført i stilen kalt Neue Sachlichkeit eller Neuen Bauens. Kjente arkitekter fra Weimarrepublikken som Walter Gropius, Otto Bartning, Hugo Häring, Fred Forbat og Paul Rudolf Henning deltok i planleggingen. Friområdene ble tegnet av Leberecht Migge.
Arkitektforeningen Ringen som besto av tyske og østerrikske arkitekter og som målbar stilen Neue Sachlichkeit var opphavet til tilnavnet Ringsiedlung.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Boligområdet ble oppført i bydelen Charlottenburg-Nord omkring Goebelplatz. Deler av området langs Jungfernheideweg hører til Spandau.
Scharoun virkeliggjorde i samsvar med progressive ideer fra 1920-årene, et område omgitt av friområder og grønne områder og som skulle bli retningsgivende for boligbyggingen etter den andre verdenskrigen.
Blokkene er i det vesentlige i fem etasjer og ligger på linje i nord-sørlig retning. Innenfor denne formen har de ulike arkitektene gitt de enkelte bygningene et ulikt formspråk. Karakteristisk er Scharouns skipsliknende bygning kalt Panzerkreuzer (panserkrysseren).
Gater, plasser og selve boligområdet ble oppkalt etter teknikere, oppfinnere og fysikere som hadde gjort en særlig fortjeneste i firmaet Siemens.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jörg Haspel und Annemarie Jaeggi (Utgivere): Siedlungen der Berliner Moderne. DKV-Edition 2007, ISBN 978-3-422-02091-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Großsiedlung Siemensstadt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Berlin Senat forvaltningsetat for byutvikling: Berliner Siedlungen der 1920er Jahre
- Großsiedlung Siemensstadt
