Groa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Groa (norrønt: Gróa) er i den norrøne mytologien en volve som har helbredende evner. Hun er gift med den skallede Aurvandil.

Når Tor og Tjalve nedkjemper Rungne og Mokkurkalve får Tor halve slipebrynjen til Rungne i panna. Groa får i oppgave å synge galder for å få ut slipebrynjen, men Tor forteller henne da om den gangen Tor bar Aurvandil på ryggen. Aurvandil forfrøs den ene tåa si. Tor måtte bryte den av og kastet den så på himmlen. Der lyser den i dag som en stjerne, som heter Aurvandils tå. Tor fortalte også Groa at Aurvandil snart kom hjem. Da ble hun så glad at hun glemte galdrene sine, og Tor ble sittende med slipebrynjen i panna.

Groa opptrer i flere dikt, deriblant diktet Grógaldr.