Gripsholms slott

Gripsholms slott
Land	Sverige
Sted	Strängnäs kommune
	Historiske fakta
Formål	Vartegn, kunstsamling
Eier(e)	Statens fastighetsverk
Arkitekt	Henrik von Cöllen; Fredrik Nussdorffer; Erik Palmstedt
Stilretning	Renessansen
Etablert	1537 (Julian)
	Kart
	; Gripsholms slott; 59°15′22″N 17°13′09″Ø
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted (en)
	Gripsholms slott på Commons

Gripsholms slott er et «vasaslott» oppført av Gustav Vasa, og ligger ved Mälaren i byen Mariefred i Strängnäs kommune. Gripsholms slott huser i dag Svenska statens porträttsamling med over 4 000 verk og svensker som har gjort seg bemerket gjennom historien. I dette museet kan de besøkende følge portrettkunstens utvikling fra 1500-tallet og fram til idag. Portrettsamlingen har siden 1860-tallet blitt administrert av Nasjonalmuséet i Stockholm.

Rett ved siden av vindebroen står den såkalte Gripsholm-runesteinen som beretter om Ingvarstoget, et vikingtokt i årene 1036-1041, oppkalt av lederen Ingvar den vidfarne.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderanlegg[rediger | rediger kilde]

Gripsholm ble først bygget som borg av kongeregenten Bo Jonsson (Grip) på 1370-tallet. Han hadde kjøpt opp en del gårder i området for å etablere et gods som han utviklet til en borg, med den strategiske beliggenhet dette området hadde, i nærheten av Stockholm som også kunne nås sjøveien.

Etter Bo Jonssons død i 1386 ble eiendommen solgt til dronning Margrete I og var krongods fram til 1472. Under Engelbrektsopprøret ble slottet beleiret av en bondehær i 1434 og ble satt fyr på. Trebygningene som brant ned, ble snart gjenoppbygget.

Sten Sture den eldre byttet til seg Gripsholm i 1472. I et brev fra denne tiden omtalte han et tårn, sannsynligvis hadde anlegget et sentraltårn. 20 år senere, i 1498 donerte han anlegget til Karteuserordenen som hadde anlagt Mariefreds kloster der fem år tidligere.

Av det tidligere middelalderanlegget gjenstå bare enkelte steinmurer i forgården.

Vasaslottet Gripsholm[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med reformasjonen i Sverige, under Gustav Vasa, sikret han seg anlegget i 1526 etter forhandlinger med munkene. Han rev store deler av den daværende borgen, for å bygge et nytt anlegg under ledelse av tyskerne Henrik von Cöllen og Fredrik Nussdorffer. Slottet sto ferdig i 1537 og en forsvarsborg mot både innenlandske og utenlandske trusler stod ferdig i 1545. Festningen og slottet var et uregelmessig sekskantet anlegg med fire runde hjørnetårn av forskjellig størrelse, forbundet med bygninger i lengderetning i tre hovedetasjer. For å skaffe byggematerialer til slottet rev Gustav Vasa det nærliggende Vårfruberga kloster på Fogdön.

Dette skulle være Huset Vasas stamborg. Fra et militært synspunkt var ikke anlegget særlig moderne, men ble benyttet til militære formål allerede under Dackefeiden, da kongebarna ble innlosjert her.

Anlegget forfalt noe etter Gustav Vasas død i 1560, men sønnen Erik XIV sluttførte byggingen av forborgen, og han satte sin bror Johan og ektefellen Katarina Jagellonica i forvaring her i årene 1563 til 1567, så deres to første barn Isabella og Sigismund ble født her. I 1571 ble rollene byttet, da Johan satte sin bror Erik i forvaring på Gripsholm. I 1573 ble Erik flyttet av broren hertug Karl, angivelig på grunn av behovet for takreparasjoner. Hertug Karl var riksforstander fra 1599 og konge fra 1604, og gjennomførte en rekke bygningsmessige forbedringer.

Utover på 1600- og 1700-tallet bodde en rekke enkedronninger på Gripsholm. Av disse foretok særlig Hedvig Eleonora en del ombygninger og Gustav III foretok en del ominnredninger. I 1781 ble det bygget et teater i et av tårnene. Den siste som bodde i anlegget var Gustav IV Adolf som satt fengslet her i 1809.

Restaureringer[rediger | rediger kilde]

Den svenske arkitekten Fredrik Lilljekvist gjennomførte i årene 1892 til 1898 en omfattende restaurering av anlegget. Målsettingen var å fjerne alle tilføyelser som var gjort etter Karl IXs forbedringer. Dette medførte imidlertid at nye forføyninger ble gjort, den største endringen av å bygge en tredje etasje. Videre ble de teglmalte veggene i indre borggården pusset bort og erstattet av ny renessansedekor. Dette utløste en sterk debatt i Sverige om prinsipper for restaureringer. Blant de sterkeste kritikerne var forfatteren Verner von Heidenstam som kalte endringene for «historieforfalskninger».