Griot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jaliba Mamadou i Gambia

En griot er en tradisjonell skald i vestafrikansk kultur; han er sanger, musiker, historieforteller, historiker og tidligere også hoff-skald og talsmann for herskere. I vår tid opptrer grioter ved dåp, bryllup, begravelser, idrettsarrangement og politiske møter.[1][2]

Grioter finnes i flere land og folkegrupper i Vest-Afrika: blant annet mandefolkene (mandinka, malinké, bambara mfl), fulɓe (fulani), hausa, songhai, tukulóor, wolof, serer, mossi, dagomba og susu. Ordet griot antas å stamme fra det franske guiriot, som igjen kommer fra det av portugisiske criado, den maskuline formen av «tjener». I de ulike folkegruppene er griotene kjent under flere ulike navn: jeli bland mandefolkene i nord og jali i sør, guewelwolof, gawlofulfulde.

Grioter spiller på instrumenter som balafon, kora, bolon og ngoni.[1]

Historisk sett har griotene tilhørt et slektsbasert laug/kaste, hvor man gifter seg innen kasten og yrket går i arv.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Ingse Skattums innledning til Sundjata, 2013
  2. ^ Saether, E (2003), The Oral University - Attitudes to music teaching and learning in the Gambia, Malmö academy of music, Malmö.