Grey goo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grey goo er et hypotetisk dommedagscenario der selvkopierende roboter, muliggjort gjennom molekylær nanoteknologi, kommer ut av kontroll og kopierer seg selv ved å konsumere all materiejorden.[1][2] Opprinnelig var idéen at robotene ble designet med intensjonen om at de skulle ha denne evnen, men det har senere også blitt foreslått at de ville kunne tilegne seg denne egenskapen ved et uhell. Begrepet er et typisk eksempel på usikkerhet og frykt rundt ny forskning og vitenskap der man ikke er fullstendig klar over langtidskonsekvensene. Samtidig tar fenomenet utgangspunkt i en virkelig teknikk fra nanoteknologien, selvmontering (engelsk: self-assembly), og reiser et viktig spørsmål rundt nanoforskning.

Fenomenet viser også til de utrolige, og kraftfulle, mulighetene nanoteknologisk virksomhet åpner opp for. I den forstand har det gitt navn til blant annet Grey Goo Symposium, en nanokonferanse arrangert av studenter ved NTNU i samarbeid med universitetets Nanolab.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble først brukt av Eric Drexler, en pionér innenfor molekylær nanoteknologi, i hans bok Engines of Creation (1986). I kapittel 4, Engines of Abundance, illustrerer Drexler både eksponensiell vekst og iboende grenser (ikke grey goo) ved å beskrive nanomaskiner som kun fungerer om de er gitt riktig råvarer:

Imagine such a replicator floating in a bottle of chemicals, making copies of itself…the first replicator assembles a copy in one thousand seconds, the two replicators then build two more in the next thousand seconds, the four build another four, and the eight build another eight. At the end of ten hours, there are not thirty-six new replicators, but over 68 billion. In less than a day, they would weigh a ton; in less than two days, they would outweigh the Earth; in another four hours, they would exceed the mass of the Sun and all the planets combined — if the bottle of chemicals hadn't run dry long before.

Her sår han grunntanken bak grey goo, men han beskriver også den opplagte begrensningen som ligger i tilgjengeligheten av råvarer innestengt i flaska. Grey goo-scenarioet tar utgangspunkt i at nanomaskinene ikke er sperret inne i et lukket miljø, og kan bruke alt av materie i verden som råmaterialer. Drexler bruker begrepet "grey goo" ikke for å indikere noe om fargen eller teksturen på grey goo, men for å understreke forskjellen mellom "overlegenheten" i form av menneskelige verdier og "overlegenheten" i form av konkurransedyktighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grey Goo is a Small Issue». Center for Responsible Nanotechnology. 14. desember 2003. Besøkt 28. desember 2009. 
  2. ^ «Nanotechnology pioneer slays "grey goo" myths». Nanotechnology. Institute of Physics. 6. juli 2006. Besøkt 28. desember 2009.