Grevskapet Montbéliard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grafschaft Mömpelgard (ty)
Comté de Montbéliard (fr)
Grevskapet Montbéliard
Vasall
Blason Bourgogne-comté ancien(aigle).svg
1042–1793 Flag of France.svg

Våpenet  til Montbéliard

Våpen

Hovedstad Montbéliard
Styreform Fyrstedømme
Historie
 - Opprettet av
   keiser Konrad II
1042
 - Overtatt av
   Württemberg
1444
 - Okkupert av Frankrike 1793
 - Avstått til
   Württemberg
1796

Grevskapet Montbéliard (fransk Comté de Montbéliard), også kjent som grevskapet Mömpelgard (tysk Grafschaft Mömpelgard), var et grevskap i Det tysk-romerske riket omkring byen Montbéliard i dagens Franche-Comté i Frankrike. Fra 1444 og utover var det eiet av Huset Württemberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grevskapet ble opprettet i 1042 av keiser Konrad II i området til grevskapet Bourgogne, som var en del av kongedømmet Arles, en del av riket siden 1033. Det ble ledet av en linje av grever av Montbéliard fra vasallen til Konrad, Ludvig av Mousson i Øvre Lorraine, ektemannen til grevinne Sofie av Bar, og etterkommerne deres fra Scarpone-familien. I 1163 ble herre Amadeus II av Montfaucon greve av Montbéliard ved å gifte seg med Sofie, datter av grev Theodoric II (Thierry II), som ikke hadde mannlige arvinger.

I 1407 giftet grevinne Henriette, arvingen til grev Stefan av Montfaucon seg med Eberhard IV av Württemberg og grevskapet ble en del av den schwabiske adelen i Tyskland. I tillegg til grevskapet Montbéliard, førte grevinne Henriette med seg medgift i form av lenene Granges (Bourg), Clerval, Passavant, Etobon, Porrentruy med Saint-Hippolyte, og landområdene Franquemont (Goumois). Noen av disse var i grevskapet Bourgogne.

Eberhard IV døde i 1419 og da Henriette døde i 1444 gikk Montbéliard til sønnen deres grev Ludvig I av Württemberg-Urach. Sønnen hans, Eberhard V annekterte Montbéliard som en del av grevskapet Württemberg, selv om det beholdt statusen som et eget område og eget grevskap. I 1495 ble greven av Montbeliard Eberhard V av Württemberg opphøyet til hertug og grevskapet ble «fyrstedømmet Montbéliard». Under hertug Ulrik, som var i eksil, ble fyrstedømmet protestantisk i 1524.

Montbéliard ble så styrt av yngre greiner av Huset Württemberg i flere hundreår. Grev Fredrik I av Montbéliard arvet igjen hertugdømmet Württemberg i 1593, men i 1617 ble grevskapet igjen skilt ut for den yngre sonen Ludvig Fredrik og igjen styrt av etterkommerne hans til det falt tilbake til Württemberg i 1723. Med annekteringen i 1748 av «de fire landområdene» (HéricourtChâtelotClémont - Blamont) av kong Ludvig XIV av Frankrike, ble fyrstedømmet redusert til et «enkelt grevskap» fram til den franske revolusjonen i november 1793.

Innlemming i Frankrike[rediger | rediger kilde]

Fram til 1793 var grevskapet Montbéliard okkupert av Den første franske republikken. Etter at de franske styrkene under Jean Victor Marie Moreau hadde drevet felttog mot Württemberg under den første koalisjonskrigen i 1796, sa hertug Fredrik II Eugene omsider fra seg alle rettene til Montbéliard. I 1797 ble kantonene overført til departementet Mont-Terrible. Departementet ble nedlagt i 1800 og annektert i departementet Haut-Rhinet. I 1814 mistet Haut-Rhin områdene som hadde vært en del av Mont-Terrible og de ble gitt tilbake til Sveits, utenom Montbéliard, som var overført til departementet Doubs.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sönke Lorenz, Peter Rückert (Hrsg.): Württemberg und Mömpelgard. 600 Jahre Begegnung. = Montbéliard – Wurtemberg, 600 ans de relations (= Schriften zur südwestdeutschen Landeskunde 26). DRW-Verlag Weinbrenner, Leinfelden-Echterdingen 1999, ISBN 3-87-181426-1.

Koordinater: 47°30′37″N 6°47′56″Ø