Grenaderlue

Grenaderlue (på tysk Grenadiermütze, fransk mitre de grenadier og engelsk grenadier cap eller mitre, «mitra») var høye uniformsluer som ble båret av grenadersoldater på 1700-tallet. Luene var vanligvis spisse og avstivet og utstyrt med skilt foran. Hodeplagget ble et karakteristisk kjennetegn for granatkastende elite-infanterister i hærene fra Storbritannia, Russland, Preussen og de fleste tyske statene dengang.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Prøyssiske grenaderer fra Infanterieregiment Nr. 6 1715 med høye grenaderluer. Soldatene er bevæpnet med håndgranater, musketter og sabler. Uniformene består ellers av våpenkjoler (justaucorps) med rabatter, oppslag og oppbrettede frakkeskjøter i fôrets farge, side vester, bandolærer, knebukser og høye gamasjer i samtidens europeiske militærmote.

{| |

Grenaderene var en type utvalgte fotsoldater i de europeiske hærene fra siste halvdel av 1600-tallet og framover. Dette var elitetropper som blant annet skulle kaste håndgranater, og de ble utstyrt med myke luer istedenfor bredskyggede filthatter som var i veien når de skulle henge musketten over skulderen før de kunne kaste. Disse luene utviklet seg etter hvert til de høye grenaderluene. Omkring 1700 fikk toppluene et trekantet skilt med et passende emblem for å gi luene større prestisje og markere grenaderenes viktige oppgaver. Litt inn på 1700-tallet begynte man i de fleste land å feste spissen på topplua til spissen på det høye skiltet foran. Slik fikk hodeplagget en sukkertoppliknende fasong, som en mitra, kronet med luedusken som en pongpong aller øverst. De opprinnelig broderte ornamentene ble etterhvert avløst av dekor av metall, og omkring 1750 ble det alminnelig å framstille hele forplaten av metall med ornamenter i relieff. Designen varierte forøvrig mellom for ulike land.

Andre luetyper ble tatt i bruk eller utviklet seg parallelt med den høye spisse. Spanske, østerrikske og franske grenaderer brukte høye pelsluer med en poseformet pull, ofte hengende som en hette bak, kalt fusilierlue. På slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet ble det gjort forsøk med andre former for grenaderluer, blant annet sjakoer med ekstra høy fjærpryd, men bjørneskinnsluer ble dominerende, og de gammeldagse, spisse grenaderluene gikk nesten helt ut av bruk; i 1914 var det bare tre regimenter innen den prøyssiske og russiske keisergarden som bar dem til sin paradeuniform. |}

Grenaderer fra Brandenburg-Preussen 1698 med luer med høyt skilt og hengende pull.
Karolinere, svenske tropper under Karl XII ca. 1700, med blant annet grenaderlue.
Prøyssisk grenader 1709 med en tidlig form for grenaderlue.
Grenaderuniform fra Schwaben med grenaderlue i fusilierlue-fasong, det vil si som høy pelslue med skilt og poseformet pull. Grenaderluer med pels utviklet seg til bjørneskinnsluer.