Gregorsmesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gregorsmesse, circa 1480 (Bode-Museum, Berlin)

Gregorsmesse (også kalt Gregorius ridder, Gregusmesse eller Groårsmesse) er en tradisjonell katolsk kirkehøytid til minne om pave Gregor I den store (ca. 540604). Han ble tidligere minnet på sin dødsdag 12. mars, men da denne dagen faller i fastetiden, ble hans minnedag ved kalenderreformen i 1969 lagt til 3. september, dagen for hans bispevielse i 590.

St. Gregor er ofte framstilt med en bok og en fjærpenn, og en due på skulderen. Det var forskjellige primstavmerker for dagen 12. mars: halvkors, ris, rokk, bok (ofte feiltolket som åkerteiger) eller en fugl. Denne fuglen skulle sikkert forestille en due, men i den norske folketroen ble den oppfattet som en kråke. Kråka trakk gjerne innover i landet på denne tiden, og dette ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder: «Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!»

Gregorsmesse ble gjerne ansett som vårjevndøgn. Et rim kjent fra hele Norge er «Gregors tid, natt og dag like vid». Fra denne dagen skulle en ikke lenger tenne lys om kvelden. Noen steder var det vanlig at fattige barn gikk gregoriusbrud eller gregoriusbrudgom denne dagen. De kledde seg ut i brudeklær og gikk fra gård til gård og ba om almisser.

Var det sønnavind denne dagen kunne en vente et godt år.