Gregorio Honasan
| Gregorio Honasan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gregorio Honasan y Ballesteros 14. mars 1948  (76 år)Baguio | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, funksjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Philippine Military Academy Dominican International School | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
Gregorio Ballesteros Honasan II (med tilnavnet «Gringo») (født 14. mars 1948 i Baguio City på Filippinene) er filippinsk offiser som medvirket til å styrte president Ferdinand Marcos i 1986, leder av en flere mislykkede militærkupp mot president Corazon C. Aquino, og som senere ble senator i det filippinske senat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gregorio «Gringo» Ballesteros Honasan II er sønn av oberst Romeo Honasan og Alice Ballesteros, begge fra provinsen Sorsogon. Han ble født i Baguio City mens faren var stasjonert der. Han har hatt deler av sin oppvekst utenfor Filippinene og har utdannelse fra San Beda College and Dominican School i Taipei i Taiwan og Don Bosco High School i Mandaluyong i Metro-Manila. Fra det filippinske militærakademi i Baguio City, der han også tok graden bachelor of science i 1971, fikk han den høyeste utmerkelse for lederskap.
Offiser[rediger | rediger kilde]
Han sluttet seg til den filippinske hær i 1971 og ble sendt i felten mot opprørsbevegelser på Luzon og på Mindanao. Han ble såret i kamp ved Lebak på Mindanao og i Jolo, i provinsen Sulu. Han fikk en rekke militære utmerkelser for sin innsats, blant annet tre ganger Distinguished Star of Counter Insurgency Operations Against Economic Saboteurs and Drug Traffickers og tre ganger Gold Cross Medal for Gallantry in Action for sin innsats i kampene i Lebak, Jolo og Zamboanga i 1973–74.
I 1974 ble løytnant Honasan aide-de-Camp for den filippinske forsvarsminister og senere forsvarsdepartementets sikkerhetssjef. Etter å ha ledet tre vellykkede aksjoner mot «opprørere, økonomiske sabotører og narkotikahandlere» ble han den yngste obersten i de filippineske væpnede styrkers historie.
I 1986 spilte han en viktig rolle under Marcos-styrets siste dager, da han var med på å forhindre at Marcos fikk satt inn militære styrker mot den folkelige massedemonstrasjonen langs ringveien EDSA rundt Manila som til slutt førte til at president Marcos forlot landet og Corazon C. Aquino kunne overta som ny president. Han ble etterpå kommandant for hærens Special Operations School ved Fort Magsaysay i provinsen Nueva Ecija (1986–87.
Mellom 1987 og 1990 var han en rekke ganger i ledelsen for tildels blodige militære kuppforsøk mot president Corazon Aquino, noe som vesentlig svekket det internasjonale markedets tillit til Filippinenes økonomiske og politiske stabilitet.
I 1995 gikk Honasan inn i politikken og ble den første partiløse kandidat i filippinsk historie valgt til senatet. Som politiker gav han sterk støtte til president Fidel V. Ramos. Tre år senere ble han gjenvalgt for en ny periode.
I 2003 ble han mistenkt for å ha vært involvert i et militærmytteri, da yngre offiserer med hundrevis av soldater den 27. juli tok over boligkomplekset Oakwood i forretningsdistriktet i Makati under det som ble alment oppfattet som et kuppforsøk mot landets president Gloria Macapagal-Arroyo. Militære etterforskere offentliggjorde at de var kommet til at soldatene aktet å innsette en junta med noen med kodenavnet «Kuya» (storebror) som statsoverhode, og at denne «Kuya» var ingen annen enn Gregorio B. Honasan. Honasan gikk deretter i dekning for en tid.
På grunn av disse tildragelser ble han i november 2006 satt i fengsel for en kortere tid.
I mai 2007 var han kandidat som uavhengig representant til Senatet, og kom inn - med 11,6 millioner stemmer var han den tiende etter stemmetall (tolv senatsplasser var ledige). Han ble gjenvalgt 13. mai 2013 med 13,2 millioner stemmer (tolvteplass).