Gregoria de Jesus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gregoria de Jesus (opprinnelig Gregoria de Jesus y Alvarez, som gift strengt tatt Gregoria Bonifacio y de Jesus og senere Gregoria Nakpil y de Jesus eller Gregoria J. Nakpil, kjent også under sitt symbolske navn Lakambiniguddinne eller muse) (født 9. mai 1875 i Kalookan, Manila, Filippinene, død 15. mars 1943) kalles "Den filippinske revolusjons mor". Hun var en katipunera og inngikk ekteskap med med Katipunans og revolusjonens leder Andres Bonifacio; hun var aktiv i undergrunnsarbeidet før revolusjonsutbruddet, kjempet selv på slagmarken, og forfattet senere en verdifull skildring og øyenvitneberetning om revolusjonen (18961898) og tildels om den påfølgende krig mot amerikanerne (18991901).

Barndom, oppvekst[rediger | rediger kilde]

Gregoria var datter av murermesteren og snekkeren Nicolas de Jesus, også fra Kalookan og ansatt som tjenestemann av det spanske koloniregime og murermester (først sekondløytnant, så majorløytnant (teniente major) og så gobernadorcillo). Moren var Baltazara Alvarez Francisco, fra Noveleta i provinsen Cavite, niese av general Mariano Alvarez fra Magdiwang i Cavite (han var den første som reiste opprørsfanen i provinsen).

Hun fikk skolegang frem til videregående nivå, men brøt så av for å hjelpe familien og muliggjøre at hennes to brødre fikk anledning til studere i Manila. Hun hadde tilsyn med arbeiderne og leiefolkene på familiens rismarker, og blant annet ansvar for lønnsutbetalinger. Hun sydde og vevde og hjalp alltid moren med de huslige gjøremål.

Katipunera, ekteskap[rediger | rediger kilde]

Gregoria de Jesus begynte sitt revolusjonære arbeid meget ung, da hun var 18 år gammel. Hun ble selv medlem av Katipunan. Hun giftet seg ved påsketider 1893) i den katolske sognekirken i Binondo i Manila med Katipunanlederen Andres Bonifacio. Han var da enkemann etter at hans første kone, Monica, hadde fått lepra og dødd. Gregoria og Andres fikk en sønn, Andres jr., som døde av kopper som liten.

Som Bonifacios hustru måtte hun ta på seg store oppofrelser, og utførte risikable oppdrag som bare kvinner kunne gjøre uten for stor fare for å bli avslørt av politiet. Hun foretok avledende manøvrer når de sammensvorne møttes i deres hus, og hadde som oppgave å holde skjult viktige Katipunandokumenter.

Krigsinnsats, enke[rediger | rediger kilde]

Revolusjonsgeneralene priste hennes mot og snarrådighet i kamp, og den årvåkenhet som flere ganger reddet henne fra oppdagelse og arrestasjon.

I mai 1897 ble ektemannen henrettet i Cavite, av de filippinske revolusjonære under deres nye leder Emilio guinaldo. Da trakk Gregoria opp i fjellene ved Pasig, og til tross for mannens endelikt fortsatte hun frigjøringskampen. I fjellene møtte hun Julio Nakpil, en annen filippinsk patriot tilknyttet Katipunan, som hadde hatt kommmando over de revolusjonære styrkene i nord. Hun og Julio giftet seg i Quiapo-kirken i Manila den 10. desember 1898.

Nytt ekteskap[rediger | rediger kilde]

Da amerikanerne hadde slått ned revolusjonen i deres område, vendte ekteparet tilbake til det borgerlige fredelige liv, og ble boende i Quiapo. De fikk åtte barn sammen, Juana, Lucia, Juan, Julia, Francisca, Josefina, Mercedes og Caridad. Gregoria var en hengiven hustru og mor som oppdro barna i frihetslengselens ånd.

Hun døde den 15. mars 1943 under den japanske okkupasjon av Filippinene under den annen verdenskrig.