Gregg Allman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gregg Allman
FødtGregory LeNoir Allman
8. des. 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata
Saint Thomas Hospital
Død27. mai 2017[4][1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Richmond Hill (Bryan County, Georgia)[4]
BeskjeftigelseSanger, keyboardist, gitarist, skribent, selvbiograf, pianist, sanger og låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSeabreeze High School
Castle Heights Military Academy
EktefelleCher (19751979)
SøskenDuane Allman
BarnElijah Blue Allman
Devon Allman
NasjonalitetUSA[5]
GravlagtRose Hill Cemetery
Medlem avThe Allman Brothers Band
Gregg Allman Band
UtmerkelserAmericana Lifetime Achievement Award for Performance (2011)[6]
Musikalsk karriere
SjangerRock, blues, countrymusikk
InstrumentGitar, orgel, piano, vokal
StemmetypeBaryton
Aktive år1960
PlateselskapLiberty Records, Capricorn Records
Nettstedhttps://greggallman.com
IMDbIMDb

Gregg Allman (1947–2017) var en amerikansk rockemusiker, sanger og låtskriver, kjent som vokalist i The Allman Brothers Band.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gregg Almans foreldre var Willis Turner Allman og Geraldine Robbins Allman. I 1949 ble Willis Allman, kaptein i US Army, skutt og drept av en haiker han hadde plukket opp. Etter dette flyttet brødrene Gregg og Duane Allman (1946–1971) med sin mor fra Nashville til Daytona Beach i Florida, der de spilte i ulike lokale band.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Etter å ha flyttet til Jacksonville, Florida, dannet Duane i 1969 et nytt band som Gregg snart sluttet seg til, The Allman Brothers Band. Gregg var sanger og hammondorganist.

Tidlig i 1970-årene fikk Allman Brothers en gryende kommersiell suksess; det definitive gjennombruddet kom med livealbumet At Fillmore East (1971). Kort tid etter omkom Duane Allman i en trafikkulykke på motorsykkel. Året etter ble bandets bassist Berry Oakley drept i en trafikkulykke ganske nær Duanes ulykkessted.

Albumet Brothers and Sisters (1973) ble gruppas største hit. Deretter slo Gregg Allman inn på en solokarriere, og gav samme år ut sitt debutalbum som soloartist, Laid Back.

Etter en periode med høyt konfliktnivå blant bandmedlemmene ble Allman Brothers oppløst i 1975. Gregg Allman fortsatte solokarrieren med Gregg Allman Band i ryggen. Senere de kjent som Gregg Allman and Friends.

Fra 1970-årene slet Gregg Allman med narkotikaproblemer, men på midten av 1990-tallet klarte han å overvinne dem. I 1970-årene var han gift med sangerinnen og skuespillerinnen Cher. Paret fikk sønnen Elijah Blue Allman sammen.

En kort gjenforening av Allman Brothers ble etterfulgt av et tiår med lite aktivitet. I 1987 fikk han en uventet solohit med «I’m No Angel» fra albumet med samme navn. To soloalbum fulgte, før Allman Brothers i 1989 ble gjenforent på ny. Denne gangen opptrådte bandet sammen fram til 2014.

Allman gav i 2012 ut selvbiografien My Cross to Bear. I 2015 kom han med livealbumet Back to Macon, GA.

Fire av Allmans fem barn (Devon, Elijah Blue, Delilah Island Kurtom og Layla Brooklyn Allman[7]) er aktive i musikkindustrien. Mest kjent er Elijah Blue Allman, som er sanger og gitarist i industrimetallbandet Deadsy.

Greg Allman døde av komplikasjoner fra leverkreft i sitt hjem i Savannah, Georgia.[8][9] Han ble gravlagt i Rose Hill Cemetery i Macon, Georgia, ved siden av broren Duane og bandmedlemmet Berry Oakley.[10]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Allman har fått en rekke priser og utmerkelser, blant annet flere Grammys. Han er tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame og det nå nedlagte Georgia Music Hall of Fame. Musikktidsskriftet Rolling Stone plasserte ham på 70. plass på sin liste 100 Greatest Singers.[11]

I 2016 fikk han en æresdoktorgrad fra Mercer University i Macon, Georgia.[10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1973: Laid Back
  • 1974: Gregg Allman Tour
  • 1977: Playin’up a Storm
  • 1977: Allman & Woman – Two the Hard Way (med Cher)
  • 1987: I’m no Angel
  • 1988: Just before the Bullets Fly
  • 1989: Greatest Hits
  • 1997: Searching for Simplicity
  • 1997: One More Try: An Anthology
  • 2001: The Gregg Allman Tour remastered
  • 2002: No Stranger to the Dark
  • 2002: 20th Century Masters: The Millennium Collection
  • 2011: Low Country Blues
  • 2014: All My Friends: Celebrating The Songs & Voice of Gregg Allman (Dobbel-CD/DVD)
  • 2015: Live: Back To Macon, GA (Dobbel-CD/DVD)

For andre utgivelser, se The Allman Brothers Band.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gregg;n=allman[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13947138m[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 179747835, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Rolling Stone, «Gregg Allman, Southern Rock Pioneer, Dead at 69», tidspunkt 27. mai 2017, besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Southern rock pioneer Gregg Allman dies aged 69». The Independent (engelsk). 28. mai 2017. Besøkt 28. mai 2017. 
  8. ^ «The Ramblin' Blues Of Gregg Allman». NPR.org. Besøkt 28. mai 2017. 
  9. ^ «Postscript: Gregg Allman, 1947-2017». The New Yorker. 28. mai 2017. Besøkt 28. mai 2017. 
  10. ^ a b «Gregg Allman Laid to Rest at Macon Funeral». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 5. juni 2017. Besøkt 5. juni 2017. 
  11. ^ Gregg Allman Arkivert 16. mai 2017 hos Wayback Machine., 100 Greatest Singers

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alan Paul: One Way Out: The Inside History of the Allman Brothers Band, St. Martin's Press, 2014. ISBN 978-1250040497.
  • Gregg Allman (med Alan Light): My Cross to Bear , New York: William Morrow, 2012. ISBN 978-0-06-211203-3
  • Galadrielle Allman: Please Be with Me: A Song for My Father, Duane Allman, New York: Spiegel & Grau, 2014. ISBN 978-1-4000-6894-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]