Greensleeves

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«My Lady Greensleeves» som avbildet i et maleri av Dante Gabriel Rossetti fra 1864.
Greensleeves-spilt av Julien Grandgagnage på tenorsaksofon

«Greensleeves» er en tradisjonell og kjent engelsk folkesang fra engelsk renessanse i en form kalt for romanesca. En skillingsvise med dette navnet ble registrert i september 1580[1] av Richard Jones som «A Newe Northen Dittye of ye Ladye Greene Sleves».[2] Sangen er funnet i flere sangbøker og andre kilder på slutten av 1500-tallet, og tidlig på 1600-tallet, blant annet i Ballet's MS Lute Book, foruten også i flere manuskripter som er bevart i bibliotekene ved University of Cambridge.

Sangen ble populær hos folk flest, og en utstrakt vandrehistorie hevdet at den var blitt skrevet av ingen andre enn den engelske kongen Henrik VIII for hans elskerinne Anne Boleyn, men det er antagelig ikke tilfelle (se under). I William Shakespeares lystspill De lystige koner i Windsor (1602) refererer en kvinnefigur to ganger uten forklaring til sangen «Greensleeves» og Falstaff ropte senere ut:

Let the sky rain potatoes! Let it thunder to the tune of 'Greensleeves'!

Disse henvisningene indikerer at sangen var allerede godt kjent på denne tiden.

Henrik VIII[rediger | rediger kilde]

Det er en vedvarende overbevisning at «Greensleeves» ble skrevet av Henrik VIII for hans elskerinne og framtidige dronning Anne Boleyn. Hun skal etter sigende ha avvist kongens forsøk på å forføre henne og denne avvisningen kan henvises til i sangen da forfatterens kjærlighet ble avvist: cast me off discourteously («kastet meg hensynløst av»). Imidlertid er det neppe kong Henrik som er komponisten av «Greensleeves». Den er antagelig elisabethansk i sin opprinnelse, basert på en komposisjonsstil som først var populær i Italia og ikke kjent i England før etter hans død. Henrik var imidlertid kjent for å skrive sanger og var også forut for sin tid på mange andre måter.[3]

Tolkning av sangteksten[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange versjoner av den tradisjonelle teksten til «Greensleeves». Den første trykte utgaven begynner:

Alas my loue, ye do me wrong,
to cast me off discurteously:
And I haue loued you so long
Delighting in your companie.
Et utsnitt av notene.

En mulig tolkning av teksten er at lady Green Sleeves var en promiskuøs ung kvinne og kanskje også en som tok betaling for sin oppmerksomhet.[4] På den tiden hadde orden green, «grønn», seksuelle konnotasjoner, mest merkbart er frasen a green gown, «en grønn kledning», en referanse til den måten som gress kan sette merker på en kvinnes klær om hun hadde hatt seksuell omgang utendørs.[5]

En alternativ forklaring er at lady Green Sleeves var, grunnet hennes klær, feilaktig antatt å være umoralsk. Hennes «hensynsløse avvisning» av sangerens tilnærmelser støtter påstanden at hun var alt annet enn en umoralsk kvinne.[5]

I Nevill Coghills engelske oversettelse av Canterbury-fortellingene [6] forklarer han at «grønn var [for Geoffrey Chaucers tidsalder] fargen på kjærlighetens letthet. Dette har sitt ekko i Greensleeves is my delight og andre steder.»

Alternativ tekst[rediger | rediger kilde]

Sangtekster for jul og nyttår ble assosiert med sangen så tidlig som 1686, og på 1800-tallet omfattet bortimot hver eneste bok med julesanger en del versjoner der de fleste ble avsluttet med refrenget: On Christmas Day in the morning.[7] En av de mest populære av disse er «What Child Is This?», skrevet i 1865 av William Chatterton Dix.

En variant som har blitt benyttet i stor grad er fra filmen Vi vant Vesten (How the West Was Won, 1962) som sangen «Home in the Meadow». Teksten var skrevet av Sammy Cahn, og den ble framført av Debbie Reynolds.[8]

«Stay Away» er tittelsangen fra filmen Stay Away, Joe (1968), framført av Elvis Presley til melodien til «Greensleeves».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kidson, Frank (2008): English Folk-Song and Dance. Read Books, ISBN 1-4437-7289-5. s. 26.
  2. ^ Ward, John M. (1990): «And Who But Ladie Greensleeues?» i: The Well Enchanting Skill: Music, Poetry, and Drama in the Culture of the Renaissance: Essays in Honour of F. W. Sternfeld, red. John Caldwell, Edward Olleson, & Susan Wollenberg, Oxford:Clarendon Press; New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-316124-9. s. 181–211
  3. ^ Weir, Alison (2002): Henry VIII: The King and His Court, Ballantine Books, ISBN 0-345-43708-X. s. 131
  4. ^ Brown, Meg Lota & McBride, Kari Boyd (2005): Women's Roles in the Renaissance, Greenwood Press, ISBN 0-313-32210-4. s. 101
  5. ^ a b Randolph, Vance (1992): «Unprintable» Ozark Folksongs and Folklore, Volume I, Folksongs and Music, University of Arkansas Press, ISBN 1-55728-231-5. s. 47
  6. ^ Chaucer, Geoffrey (2003): (på mellomengelsk): The Canterbury Tales. Overs. av Nevill Coghill. The Penguin Classics Library Complete Collection. ISBN 0-14-042438-5.
  7. ^ Ward, John M. (1990): «And Who But Ladie Greensleeues?» i: The Well Enchanting Skill: Music, Poetry, and Drama in the Culture of the Renaissance: Essays in Honour of F. W. Sternfeld, red. John Caldwell, Edward Olleson, & Susan Wollenberg, Oxford:Clarendon Press; New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-316124-9. s. 193
  8. ^ Soundtrack listing for How the West Was Won hos Internet Movie Database

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]