Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Greece)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 38°N 23°Ø

Ellinikí Dimokratía
Ελληνική Δημοκρατία
Den hellenske republikk

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Gresk: Elefthería í thánatos
(Ελευθερία ή Θάνατος)
(Frihet eller døden)

Kart over Ellinikí DimokratíaΕλληνική Δημοκρατία

Innbyggernavn Greker, gresk
Hovedstad Athen
Tidssone UTC+ 2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 96
131 940[a] km²
0,86 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 75
10 749 943[b]
Bef.tetthet 81,48 innb./km²
HDI 0,853 (rangert som nr. 29)
Styreform Demokratisk republikk
President Karolos Papoulias
Statsminister Antonis Samaras
Offisielt språk Gresk
Uavhengighet fra Det osmanske riket
25. mars 1821
Valuta Euro1 (EUR)
Nasjonaldag 25. mars
Nasjonalsang «Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» (Hymne til friheten)
ISO 3166-kode GR
Toppnivådomene .gr
Kart over Den hellenske republikk
Kart over Den hellenske republikk

1Før 2001: Drakme
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Ellás)), også kalt Grekenland (særlig historisk), offisielt Den hellenske republikk er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Republikken Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av rundt 1 400 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe. Kypros er er delt i to, hvor den sørlige delen, som er anerkjent internasjonalt, er hovedsakelig bosatt av gresk-kyprioter og med tette bånd til Hellas, mens den nordlige delen, bosatt av hovedsakelig tyrkisk-kyprioter med tette bånd til Tyrkia, kun er anerkjent av Tyrkia.

Hellas har vært medlem av den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005. Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 $35 166, tilsvarende NOK 245 458.[1] Dette tilsvarer omtrent den gjennomsnittlige inntekt i Tyskland, Frankrike eller Italia. Forøvrig har landet de siste årene var sterk rammet av økonomiske problemer. Athen er hovedstad; Thessaloniki, Pireus, Patras, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hellas' geografi

En typisk gresk by på Mύκονος.
Satellittbilde av Hellas

Hellas grenser til Albania, Republikken Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, de joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og de saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord-Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

Øyer[rediger | rediger kilde]

Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, Εύβοια.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.

14,3 % av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6 % av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

År Befolkning Endring
1971 8 768 372 -
1981 9 739 589 11.1 %
1991 10 259 900 5.3 %
2001 10 964 020 6.9 %
2010 11 306 183 3.1 %

Religion[rediger | rediger kilde]

Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, som er det tredje høyeste av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte katolikker, men den katolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De protestantiske kirkene har 30 000 medlemmer, pinsevenner har 12 000 medlemmer, og Jehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 mormonere, 501 adventister, og 30 metodister.

0.95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger islam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har muslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i Trakia, ikke langt fra Tyrkia. Athen er det eneste EU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene [2][3] [4]. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas,Gyllent daggry, økt til 7 %.

Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av Thessalonikis befolkning jøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 jøder.

Også marginalt er gresk nyhedendom i Hellas som dodekateisme, som er en tilbakevending til antikkens religiøse kulter. Antallet er rundt 2 000 mennesker som hevder å være praktiserende, men et større antall mennesker viser «en viss interesse».[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hellas' historie

I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av det osmanske riket.

Hellas var del av det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

Etter andre verdenskrig brøt det ut borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskuppKypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 245,0 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 4,1 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 4,1 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon -0,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 3,3 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 2,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 3,90 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -17,7 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 16,6 % Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011
Handelsbalanse -50,5 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse -40,9 mrd $ -10,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp -2,00 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -10,6 % Eurostat. 26. april 2011
BNP per innb 27,716 USD International Monetary Fund. 27. mai 2011

Utenrikshandel[rediger | rediger kilde]

Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kampen om Troja

Utdypende artikkel: Gresk litteratur

Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur referer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på svart oliven.

Det greske kjøkkenet er variert og har mye spennende å by på, og er en av attraksjonene for tilreisende turister. Gresk salat inneholder oliven og fetaost, som som begge er eksportvarer. Landet produserer nærmere 2,4 millioner tonn oliven hvert år. Pita og Tarhana er gresk mat, men brukes også i Tyrkia og ellers i Midtøsten. Et fullstendig gresk måltid består gjerne av flere små forretter, en hovedrett med grillet lam eller geitekjøtt, gjerne i en stuing, eventuelt fisk, med grønnsaker og salat. Desserten består ofte av ost eller søte kaker gjennomtrukket med honning. Moussaka og souvlaki er andre kjente retter fra Hellas.

Sport[rediger | rediger kilde]

Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18. plass på FIFAs verdensranking.

Olympiakos er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til Pireus, og hjemmebanen Georgios Karaiskakis Stadion, som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til OL i Athen i 2004, og har siden den gang stått i sin nåværende form.

AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.

Panathinaikos sin hjemmebane er til sammenligning en liten stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.

Panionios FC er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «IMF World Economic Outlook, October 2007.». International Monetary Fund. www.imf.org. oktober 2007. Besøkt 18. oktober 2007. 
  2. ^ «Høyreekstreme vil raide sykehus», E24 15. juni 2012
  3. ^ «Attacks on Immigrants on the Rise in Greece», New York Times 1. desember 2010
  4. ^ «Greeks Shout Obscenities», Worldnewsvine
  5. ^ «Modern Athenians fight for the right to worship the ancient Greek gods», Telegraph.co.uk 8. mai 2004; De amerikanske myndigheter oppgir det generiske antallet 2000: «International Religious Freedom Report 2006», United States Department of State

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Hellas.