Gravitonastronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet. Begrepet gravitonastronomi er dannet analogt med fotonastronomi og nøytrinoastronomi. Gravitasjonsbølger har så langt kun blitt påvist indirekte og gravitonastronomi synes derfor mer som en lovende mulighet enn et faktum. Med tanke på at gravitasjonsstrålingens budbærerkvantum, gravitonet, enda ikke er iakttatt eksperimentelt og den unnvikende kvantegravitasjonen også består av teoretiske konsept, er det like korrekt, men omstendeligere, å anvende uttrykket gravitasjonsbølgeastronomi.

Likevel finnes en rekke gravitasjonsbølgedetektorer i drift med formål å gjøre gravitonastronomi til en realitet. Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory eller LIGO, et samarbeidsprosjekt mellom Massachusetts Institute of Technology og California Institute of Technology er blant de ledende innen dette nye forskningsfeltet sammen med de like ambisiøse prosjektene LISA, VIRGO, TAMA 300 og GEO 600. Søket etter gravitasjonsbølger utlover å komplettere den observasjonelle fotonastronomien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thorne, Kip S. (1995), Gravitational radiation, arXiv:gr-qc/9506086 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomiDenne astronomi- og fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.