Elachistidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Grasmøll)
Gå til: navigasjon, søk
Grasmøll
Elachista argentella
Elachista argentella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Elachistidae
Norsk(e) navn: Grasmøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 3270 beskrevne, 48 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i eller på planter
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Grasmøll (Elachistidae) er en artsrik familie av små, mer eller mindre grålige sommerfugler. Et bra kjennetegn er at bakkanten av forvingene har lange hårfrynser nær spissen, som står opp som en dusk når sommerfuglen hviler. Totalt er det beskrevet 3270 arter fordelt på mer enn 165 slekter og åtte underfamilier, dessuten finnes det trolig svært mange hittil ubeskrevne arter. De 48 artene som er kjent fra Norge fordeler seg imidlertid på bare to slekter. Det har blitt beskrevet svært mange nye arter i denne familien de siste årene, blant annet ble Elachista tanaella beskrevet fra Tana, Finnmark i 2004.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Elachista pullicomella. De fleste nordiske artene ligner på denne

Små (vingspenn 3 – 12 mm), som oftest mer eller mindre grålige sommerfugler. Vingene er forholdsvis smale, ytterst med lange hårfrynser. Kroppen er forholdsvis kort og kompakt, hodet bredt og tett dekket med nokså lange, hårlignende skjell. Sugesnabelen er skjellkledt. Palpene er lange, krumme og oppoverbøyde, antennene ganske lange og trådformede. Forvingene er avlange og temmelig smale, ofte enten mørkegrå med et eller to lyse tverrbånd, eller lysegrå til hvite med små, mørke flekker. Rundt spissen har de lange hårfrynser, særlig rett bak spissen (det såkalte tornalområdet). Når sommerfuglen sitter stille med vingene foldet rundt seg, stikker disse frynsene opp som en hårdusk. Bakvingene er bleke, smale og tilspissede, med lange hårfrynser på baksiden. Beina er ganske lange og kraftige, med markerte sporer. Larvene er små (mindre enn 10 mm lange), avlange, uten synlige bein. Skillene mellom de ulike kroppsleddene er tydelige. Hodekapselen er påfallende flat, skovlformet. På farge er de vanligvis bleke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De aller fleste artene er knyttet til enfrøbladete planter, særlig gressfamilien (Poaceae) og halvgressfamilien (Cyperaceae), men det finnes også noen arter (særlig de antatt mest primitive) som lever på tofrøbladete planter av ulike familier. Larvene lager gjerne uregelmessig formede, langstrakte miner i gressblader. Blader med grasmøll-miner kan være vanskelige å skille fra blader som har visnet av andre grunner. En typisk, vanlig art er Elachista luticomella, gjenkjennelig fordi den har gult hode, som er knyttet til hundegress (Dactylis glomerata). I Norden går grasmøllene gjennom en eller to generasjonjer per år (i nord ikke mer enn en), lenger sør kan de ha flere årlige generasjoner. Til tross for at grasmøllene ofte er meget tallrike, og at mange arter i gressfamilien er økonomisk viktige (særlig kornartene), blir ikke disse små sommerfuglene regnet som vesentlige skadegjørere. De voksne sommerfuglene flyr gjerne lavt i vegetasjonen, og flytter seg sjelden mer enn noen få meter. De løper raskt opp og ned på bladene og kan være vanskelige å fange. De flyr for det meste i skumringen og om natten, men ser ikke ut til å bli tilrukket til lys i noen særlig grad.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Etter den nyeste systematikken blir en rekke grupper utover de som er nevnt under ført til denne familien, blant annet de tidligere familiene Ethmiidae, Depressariidae og Agonoxenidae.

Kilde[rediger | rediger kilde]

Traugott-Olsen, E. og Schmidt-Nielsen, E. (1977) The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 6. Scandinavian Science Press Ltd.

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.