Grace Darling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Grace Darling, ved Thomas Musgrave Joy.

Grace Darling (24. november 181520. oktober 1842) var datter av en engelsk fyrvokter, kjent for sin deltagelse i redningen av overlevende fra skipet «Forfarshire» som gikk på grunn i 1838 ved Farneøyene utenfor kysten av Northumberland i England. Hennes bidrag til redningsdåden ble siden hyllet av britiske diktere, blant annet av William Wordsworth. Hun har siden blitt feiret som en enestående viktoriansk heltinne.

«Forfarshire»[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet ved Longstone. Det øvre vinduet i den hvite ringen var Grace Darlings soverom og fra hvor hun oppdaget den synkende skipet «Forfarshire».

I de tidlige timene av 7. september 1838 kunne Grace Darling se fra det øverste vinduet i fyrtårnet Longstone på Farneøyene vraket og overlevende fra skipet Forfarshire som hadde gått på grunn på Big Harcar, en lav, berglendt øy rett ved. Forfarshire hadde støtt mot øya og brukket i to. Den ene halvparten sank i løpet av natten.

Sammen med sin far William Darling slo hun fast at været var for hardt til en livbåt kunne greie å komme seg ut fra Seahouses, en landsby på fastlandet. De bestemte seg for å ta en 4-manns robåt på rundt seks meter og selv ro ut til de overlevende. De rodde den lange ruten for å holde seg på lesiden av øyene, distanse på rundt engelsk mil. Grace Darling holdt båten stødig i vannet mens far hjalp fire menn og en overlevende kvinne, fru Dawson, om bord i båten. Selv om hun hadde overlevd forliset, hadde fru Dawson mistet sine to små barn i løpet av natten. William og tre av mennene rodde deretter tilbake til fyrtårnet. Grace Darling forble på fyrtårnet mens faren og tre menn rodde tilbake igjen for å redde ytterligere fire overlevende.

I mellomtiden hadde livbåten satt ut Seahouses, men ankom først ved Big Harcar etter at Grace og William Darling hadde fullført bergingen. Alt de fant var de døde kroppene til fru Dawsons barn og av en prest. Det var for farlig for dem å dra tilbake til fastlandskysten, slik at de isteden rodde til fyrtårnet Longstone for å søke tilflukt. Graces bror, William Brooks Darling, var en av de sju fiskerne i livbåten. Været ble deretter enda verre og i en slik grad at alle ble nødt å bli værende i fyrtårnet i tre dager før de våget seg til kysten.

Forfarshire hadde fraktet 62 mennesker. Skipet brøt i to bortimot umiddelbart etter å ha gått på grunn. De som ble berget av Grace og hennes far hadde oppholdt seg i baugseksjonen av skipet og som hadde blitt stående på den berglendte øya en tid før den sank. Alt som var igjen da dagslyset kom var en hjulkasse. Ni andre passasjer og mannskap hadde greid å få en livbåt på vannet fra akterspeilet før den sank, og de ble plukket opp i løpet av natten av det passerende sluppen «Montrose» og fraktet til South Shields den samme natten.[1]

Grace Darling døde av tuberkulose i 1842, 26 år gammel.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Utsikt over St Aidans kirkegård, Bamburgh.

Grace Darling ble gravlagt sammen med sin far og mor i en beskjeden grav i kirkegården ved St. Aidan i den lille byen Bamburgh hvor et gravmonument står ved siden av som minnes hennes liv. En enkel stein for henne ble reist i kapellet St. Cuthbert på Farneøyene i 1848.

Hennes redningsdåd ble feiret mens hun ennå levde. Hun fikk en stor finansiell belønning i tillegg til bifall fra nasjonen. En livbåt med hennes navn ble gitt til øya Lindisfarne.

Et antall melodramatiske, men fiktive beskrivelser opprettet legenden om henne, blant annet boken Grace Darling, or the Maid of the Isles av Jerrold Vernon (1839), og som fremmet forestillingen om «piken med det forblåste håret». Hennes dåd ble hyllet i poesi av William Wordsworth i hans dikt «Grace Darling» (1843).[2] Algernon Charles Swinburne lot seg også berøre til å skrive diktet «Grace Darling». Et bilde i en rekke viktorianske malerier av William Bell Scott ved Wallington Hall i Northumberland forestilte seg hennes redningsaksjon. I McManus Galleries i Dundee er det tre malerier av Thomas Musgrave Joy som feiret hennes redningsdåd med det forliste Forfarshire.[3]

I Bamburgh er det et eget museum dedikert til hennes prestasjon og til livet til sjøs i regionen. Det ble åpnet på nytt i desember 2007 etter renovering. Den kongelige britiske livbåtinstitusjonen (RNLI) har opprettet en livbåt av Mersey-klassen som bærer navnet «Grace Darling».

Sangeren og låtskriveren Dave Cousins fra musikkgruppa Strawbs skrev sangen «Grace Darling (on Ghosts)» som en hyllest og som en kjærlighetssang. Musikaldramatikeren Dennis A. Westgate skrev en musikal basert på henne, og som framstilte hennes liv fra barndommen og fram til hennes død i 1842. Premieren i juli 2010 ble framført av The York Stars, et amatørteaterlag i York, og for blant annet å promotere Grace Darling og arbeidet til den nasjonale livbåttjenesten.[4]

The Limeliters, en sanggruppe med barn, framførte en annen sang kalt «Grace Darling» om den tapre unge kvinnen «med det engelske hjertet» og med refrenget «Help, help, came a desperate yelp!» på deres album Through Children's Eyes (1962), innspilt på konsert.[5]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Patten, William: Stories of Courage and Heroism, The Junior Classics – bind 7
  2. ^ «Grace Darling» av William Wordsworth]
  3. ^ Cooper, Suzanne Fagence (2004): «Joy, Thomas Musgrave (1812–1866)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  4. ^ The York Stars
  5. ^ The Limeliters - Through Children's Eyes - Grace Darling, YouTube

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Armstrong, Richard (1965): Grace Darling: Maid and Myth
  • Cunningham, Hugh (2008): Grace Darling – Victorian Heroine, Hambledon: Continuum ISBN 978-1-85285-548-2
  • Darling, Thomasin (1880): Grace Darling, her True Story: from Unpublished Papers in Possession of her Family
  • Darling, Thomasin (1887): The Journal of William Darling, Grace Darling's Father
  • Hope, Eva (1875): Grace Darling – Heroine of the Farne Islands, Walter Scott Publishing
  • Mitford, Jessica (1998): Grace Had an English Heart. The Story of Grace Darling, Heroine and Victorian Superstar, ISBN 0-525-24672-X
  • Smedley, Constance (1932): Grace Darling and Her Times Hurst and Blackett
  • Matthew, H. C. G. (2004): «Darling, Grace Horsley (1815–1842)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°38,63′N 01°36,58′V