Grønne tak
Grønne tak er en betegnelse på tak som er helt eller delvis dekket av vegetasjon.[1] Vi har lang tradisjon for grønne tak i Norge, da i form av torvtak. Grønne tak deles ofte i to hovedtyper; ekstensive og intensive. Ekstensive grønne tak kjennetegnes ved et tynt lag av jord/vekstmedium og typiske planteartes innenfor sukkulenter, gress og moser. Bergknappslekta (Sedum) er mye brukt. Ekstensive grønne tak krever generelt lite vedlikehold. Intensive grønne tak har på sin side tykkere lag av jord/vekstmedium og kan utformes som takhage med busker og mindre trær. Disse krever følgelig mer vedlikehold for å opprettholde sin estetiske verdi.
Hvorfor anlegge grønne tak?
- Vegetasjonsdekte tak forbruker og forsinker nedbøren som faller her, og kan på den måten redusere problemer med regnflom i urbane områder.[2]
- Den kjølende effekten av fordampning kan gi redusert kjølebehov sommerstid, samtidig som isolasjonsegenskapene kan redusere oppvarmingsbehovet vinterstid.[3]
- Vegetasjonen på grønne tak filtrerer bort/samler opp forurensning fra lufta.[4]
- Grønne tak gir nye leveområder og øke områdets biodiversitet
- Motvirke ”varmeøy-effekten"
- Areal for produksjon av nytteplanter (blant annet mat)
- Rekreasjon/visuelt vakrere bybilde
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ FLL (2002):Guidline for the Planning, Execution and Upkeep of Green-Roof Sites Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine.. Forschungsgesellschaft Landschaftsentwicklung Landschaftsbau e. V., Bonn, Germany.
- ^ Carter, T. and Jackson, C.R. (2007): Vegetated roofs for stormwater management at multiple scales. Landscape and Urban Planning 80 (2007) 84-94.
- ^ Castleton, H.F., Stovin, V., Beck, S. B. M. and Davidson, J. B. (2010): A Review: Green Roofs; building energy savings and the potential for retrofit. Energy and Buildings 42 (2010) 1582-1591.
- ^ Ynag, J., Yu, Q. and Gong, P. (2008): Quantifying air pollution removal by green roofs in Chicago. Atmospheric Environment 42 (2008) 7266-7273.