Grønn eikevikler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grønn eikevikler
Grønn eikevikler
Grønn eikevikler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tortrix viridana
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Grønn eikevikler
Hører til: Tortricinae,
viklere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: eikeskog
Utbredelse: Palearktis

Grønn eikevikler (Tortrix viridana (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).

Grønn eikevikler er vanlig rundt Oslofjorden og på sørlandet. Den finnes langs kysten til vestlandet, til og med Sogn og Fjordane. Utbredt i Europa, sydvestlige Asia og Nord-Afrika, i skog med eik.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hodet, forkroppen og framvingene er grønne, bakvingene lyst gråaktige. Vingespennet er 18-24 millimeter, den er dermed en av de største, norske viklerne.

Larven har en skitten gul-grønn farge. Den har små, svarte flekker på kroppen og et svart hode.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Grønn eikevikler har en ett-årig livssyklus og flyr fra siste halvdel av juni og utover i juli, om kvelden og natten. Hunnen legger omtrent 50 egg enkeltvis eller i par på eikekvister, men aldri på siste års-skudd. Eggene er dekket av et klebrig sekret hvor alger, vingeskjell og forskjellige småpartikler lett fester seg. Dette skjuler egget. Eggene overvintrer.

Eggene klekkes neste vår, i maijuni, når eikas knopper så vidt har åpnet seg. De små nyklekte larvene kryper inn gjennom sprekker i knoppskjellene. Og spiser de små bladanleggene. Det er viktig for eikevikleren at det er samsvar mellom tiden da knoppene spretter og klekking av eggene. Dersom larvene klekker for tidlig klarer de ikke å trenge inn i knoppene og dør. En for sein klekking kan skape vansker fordi bladene da blir mindre fordøylige.

Larvene lever den første tiden under knoppskjellene. Etter hvert som skuddet utvikles, vil de spinne et spinn omkring bladene, og leve skjult under bladdekket. Larvene er vanligvis ferdig utvokst og kommet til sitt siste larvestadium i slutten av juni.

Viklere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Forpuppingen finner vanligvis sted i sammenviklede blad. Om det er masseangrep og trærne er snauespiste for blad, kan de svarte puppene ligge i sprekker på stammen eller på planter under treet, i bunnvegetasjonen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Grønn eikevikler lever bare på eik (monofag) og er eiketreets alvorligste skadedyr i Europa. Den har hatt flere omfattende masseangrep i eikeskog langs kysten av sørlandet. Under masseangrep finnes også flere andre arter av andre småsommerfugler sammen med eikevikleren. Under et omfattende angrep i Agder i 1953-1956, klekket Spraglet bjellevikler (Archips xylosteana (Linnaeus, 1758)) fra omtrent en-tredjedel av ca. 250 pupper som ble samlet inn fra Landvik, ved Grimstad.

Snauspising av treet gir tre alvorlige skadevirkninger.

  • Produksjonstap i flere år etter angrepet
  • redusert virkeskvalitet fordi treets form påvirkes
  • produksjonen av eikenøtt reduseres eller uteblir.

Den økonomiske betydning av skadene i Norge uklare, men eikevikleren har noe av skylden for at en del av den norske eikeskogen er av dårlig kvalitet.

Sprøyting fra luften med insektmidler like før løvet spretter er teknisk mulig, men uaktuelt i Norge. Bekjempimg av eikevikler i Norge er ikke lønnsomt, den har for liten betydning for norsk skogbruk og skogindustri.

Tyske har forskere funnet at maur i eikeskog lever blant annet av eikeviklerlarver og bidrar til å holde bestanden nede.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]