Grønn databehandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grønn databehandling eller grønn IT er miljøvennlig og bærekraftig IT, herunder fabrikasjon, bruk og kasting av utstyr. Målet kan være som i Lean IT, å få gjort det som trengs med minst mulig kasting.

Tidlige eksempler er svenskenes TCO (Tjänstemännens Centralorganisation) som målte stråling og slikt fra blant andre skjermer (TCO'92) og mobile enheter (TCO'99). Bruk av farlige materialer og strømforbruk tilkom senere. Amerikanernes frivillige stempling av "Energy Star" startet samtidig, og ble revidert i 2006. Det hevdes (Gartner) at det viktigste bidrag til grønn IT er å forlenge utstyrets levetid.

Gjenbruk er mulig gjennom deling, der felles programvare og data ligger sentralt, istedet for at kopier spres til hver bruker. Med terminalservere forenkles kravene til klientmaskin, en kan da bruke eldre utstyr hos brukerne (lengre levetid). Med virtualisering oppnås å kjøre flere servere på samme fysiske servermaskin. Bruk av konferanseutstyr (video, lyd, presentasjon) er tenkt å redusere det fysiske transportbehov.

Energivennlig programvare forsøker å minimalisere ressursbruk i beregninger og frakting av data. Utstyret kan også selv redusere strømforbruk i stille tider. Fabrikasjons-standarder for dette er ACPI og APM, som setter maskinen i varierte dvaletilstander. Å stoppe disker og slukke skjermer har også vært forsøkt. 80 PLUS er et initiativ for mer effektive strømtilførsler.

Ved universitet i Leeds og i Omaha tilbys studier i grønn databehandling. COMPTIA og ISEB gir kurs og sertifiseringer. Sporadiske tiltak i Norge omfatter blant annet IKT-Norge sin dugnad kalt Grønn IT, som forsøker å etablere en bransjenorm.[1] I 2008 og 2010 ble der også delt ut en Grønn IT-pris fra Den Norske Dataforening, som en av Rosing-prisene.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.