Grønlia

«Grønlia» har flere betydninger.

Grønlia er som navnet sier en li i den sydligste delen av bydel Gamle Oslo i Oslo. Det ligger mellom Sørenga i nord, Loenga (nordlig 1/3-del av området) og Ekebergskråningen (resterende), i øst, Kongshavn i sør og Oslofjorden (med delvis vika Lohavn) i vest.

Nedenfor selve Grønlia, ligger havna med Grønlikaia. Dette området består i dag vesentlig av havneinstallasjoner og jernbanespor, men vil bli bygget ut bymessig med boliger og nye transportanlegg som del av Fjordbyen.

Historie

Grønlia har en lang historie:

• Her lå festningsverkene Trælaborg, som er omtalt i Snorre og i 1161 var det kamper mellom Simon Skolp som hadde kommandoen på Trælaborg og Håkon Herdebrei
• Under forhandlingene i 1532, møtte kong Christian II Mogens Gyldenstierne og Nils Lykke her 13. mai
• I 1737 ble Alunverket anlagt her, på grunnlag av alunskifer som ble brutt ut fra fjellsiden i Ekebergskrenten ved dagens kryss Konows gate/Ekebergveien, lagt ned i 1815
• I årene 1807 til 1824 stod det på Grønlia et kanonbatteri med åtte kanoner
• Bernhard Herre og familien flyttet til en av stuene ved Alunverket i 1834 som følge av økonomiske vanskeligheter
• Henrik Wergeland bodde her fra mai/juni 1838 til han solgte stedet 15. april 1839
• Konsul Lorentz Meyer anla i 1850-årene et større hageanlegg og en herskapelig villa, kalt «Alunverket», tegnet av Johan Henrik Nebelong
• I 1850–1877 blir Ljabrochausséen og Smaalensbanen (som i dag har navnene Mosseveien og Østfoldbanen) anlagt i området, eiendommene eksproprieres og det meste av bebyggelsen rives. Bygningene i Grønlikleiva (veien opp fra Grønlia mot Karlsborgveien ved den senere Sjømannsskolen) ble imidlertid stående helt til 1990-årene, da de siste husene ble revet i forbindelse med bygging av Ekebergtunnelen og utvidelse av Mosseveien
• I årene 1889–1904 hadde området et kommunalt sjøbad
• I årene 1907–1914 ble kaisidene utbygget

Som del av den nye Fjordbyen

I august 2003 vedtok et enstemmig bystyre den overordnede reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn og utbyggingsavtalene. Denne delte planområdet i fire underområder, hvorav en del ble gjeldende for Lohavn, Sørengutstikkeren og Grønlia. I følge fjordbykontoret skal dette område bli: «Boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Området har gode solforhold og nær kontakt med vannet. ... På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Den videre utviklingen av Grønlia må ses i sammenheng med vedtatt reguleringsplan for Oslos permanente havn Sydhavna av august 2009. Her er Grønlia et buffersoneområde for havnefunksjonene i Sydhavna.»

Etter bystyrets vedtak om ny reguleringsplan for Sydhavna 26. august 2009, er områdene sør for Grønlia nå å betrakte som rene havneutviklingsområder. Grønlia blir dermed Fjordbyens endepunkt i sør og øst.

Som trafikkpunkt

Grønlia får en rundkjøring (åpner i september 2010) som blir svært sentral i av- og påkjøringen til tunnelsystemet for Bjørvikaområdet. Fra denne rundkjøringen går blant annet den 490 meter lange Grønliatunnelen. Forbindelsen gir Havneveien, Kongsveien og Sørenga bro kontakt med Bjørvikatunnelen. Denne skal dog etter planen kun være midlertidig, og fjernes når hele tunnelsystemet med tilførsel er ferdig og i bruk.

Eksterne lenker

• Oslobilder Grønlia - historiske bilder