Grått støpejern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grått støpejern er en jern-basert legering med i hovedsak karbon og silisium. Ved normal avkjøling av smeltet støpejern vil størkningen følge det stabile Fe-C systemet, slik at karbonet foreligger som utskilt grafitt. Uten videre behandling vil grafitten foreligge som flak som gir et relativt hard og sprøtt materiale. Slår man av et stykke grått støpejern, blir det en grå bruddflate, derav navnet.

Strukturen består av grafittlameller (flak) i en grunnmasse av ferritt eller perlitt. Fastheten er avhengig fordelingen av lamellene i grunnmassen, og av mengdeforholdet ferritt – perlitt. Ved finfordeling av grafitten oppnås best kombinasjon av strekkfasthet og seighet (duktilitet). Dette gjøres ved å ympe smelten før støping, Det vil si å tilsette kim som løst karbon kan krystallisere på (heterogen kimdanning). Tilsats av legeringselement som Mn, Cr, Ni, Mo gir støpejern med høyere fasthet, eller andre spesielle geneskaper.