Grágás

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Faksimile av første kapittel av Grágás e. Vilhjálmur Finsen, 1852

Grágás eller Grågåsen er en historisk islandsk lovbok. Lovsamlingen var i bruk i den islandske fristaten fra Ulfljot innstiftet Alltinget omkring 930[1] og ble skrevet ned i 1117. Den var i bruk frem til Island kom under norsk overherredømme rundt 1262-1264 og ble formelt erstattet av lovsamlingen Járnsiða som var basert på norsk lov i 1271 eller 1274. Grágás er den mest omfattende og fullstendige samling av lover fra norrøn tid[2]. De verdslige delene bygger helt på nordisk grunnlag; derimot viser kristenretten, i motsetning til de eldste norske, betydelig påvirkning fra kanonisk rett.

Lovbestemmelsene i Grágás er nedskrevet i flere manuskripter med til dels ulikt innhold. To av håndskriftene peker seg ut som ganske komplette og anses som hovedkodekser for teksten. Den ene Codex regius, den såkalte Konungsbók som er oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København, og den andre er en Codex arnamagnæus som ofte refereres til som Staðarhólsbók. Den oppbevares i Universitetsbiblioteket i København. Disse to manuskripter er ganske forskjellige i form, særlig på den måten at Konungsbók inneholder en rekke bestemmelser som er innskutt mellom lovkapitlene. Det er likevel en sammenheng mellom de to skriftene som gjør at de kan sies å harmonere. De er ikke forskjellige utgaver av samme lovbok, men er resultat av hvert sitt gjensidig uavhengige samlerarbeid. De er basert på de samme kildene og samstemmer derfor i det alt vesentlige.

Þingvellir, området der Alltinget på Island lå i fristatsperioden

Grágás ble ikke direkte stadfestet av de lovgivende myndighetene, Alltinget, som var i virksomhet fra 930, men på Alltingets beslutning ble lovene nedtegnet i Hafliðaskrá vinteren 1117-1118 (for kristenrettens vedkommende 1123-1133[3]). Navnet Hafliðaskrá har den fått fordi den ble nedskrevet på gården til Hafliði Mársson. Ingen av de bevarte skriftene er imidlertid identisk med dette originalmanuskriptet som er gått tapt. Både Konungsbók og Staðarhólsbók er private lovsamlinger som ikke ble nedskrevet i Alltingets regi.

Alltingets «formann», lovsigemannen (norrønt: logsogumaðr), hadde en tjenestetid på tre år og skulle i løpet av denne perioden foredra alle gjeldende lover på tinget. Det var maktpåliggende at dette ble gjort nøyaktig og ordrett og i tråd med den formuleringen som lovene hadde fått på Alltinget, men lovsigemannen hadde likevel en viss grad av frihet med hensyn til i hvilken rekkefølge lovsamlingens forskjellige bolker ble foredratt.

Enkelte forskere har hevdet at Grágás ikke bare skulle inneholde generelle lovbestemmelser, men også presedenser og lovpraksis i domstolene. Vilhjálmur Finsen, som utga lovsamlingene i 1852, hevdet imidlertid at den lovgivende virksomheten på Island i fristatens periode var så stor at det ikke var rom for noen ytterligere utvikling av sedvanerett eller rettspraksis.

Konungsbók kan dateres til årene 1258-1262 og Staðarhólsbók til årene 1262-1271. På samme måte som Grágás overgår alle andre middelalderske lovsamlinger i Norden, er den også blant de fremste når det gjelder stil, systematisk ordning , integritet og presisjon i definisjonene. I denne sammenhengen er Grágás fullt på høyde med romerrettens lover og et bemerkelsesverdig verk i nordisk kultur. Mange av lovreglene i Grágás ble videreført i lovboka Jónsbók fra 1280 og også i senere islandske lover.

Navnet Grágás ble ikke brukt før mot slutten av 1500- eller begynnelsen av 1600-tallet, da man gikk ut fra at loven var identisk med en lov som kong Magnus den gode ifølge Heimskringla ga trønderne[4][5]. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent, men flere forklaringer er lansert:

  • Boka kan være skrevet med fjærpenn (fra gås)
  • Boka kan ha vært innbundet i gåseskinn
  • Navnet kan være symbolsk for bokas høye alder – gjess ble den gang ansett for å være de lengstlevende fulger

Grágás er også betegnelsen på ei jordebok over kirkegodset til Stavanger bispedømme fra tidlig 1600-tall.

Deler av Grágás – kristenretten og tiendretten ble utgitt av D. J. Thorkelin i 1776. De øvrige deler ble utgitt av Den arnamagnæanske Commission ved Th. Sveinbjörnsson i 1829. Konungsbók ble utgitt i 1852 og Staðarhólsbók 1879, begge av Vilhjálmur Finsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vilhjálmur Finsen, Etterord til Grágás 1852
  2. ^ Grågås, Store Norske Leksikon (SNL)
  3. ^ Finsen 1852
  4. ^ Finsen 1852
  5. ^ Grágás, SNL

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boulhosa, Patricia Press. “The Law of Óláfr inn Helgi.” In Icelanders and the Kings of Norway: Mediaeval Sagas and Legal Texts. Leiden, Netherlands: Brill, 2005.
  • Byock, Jesse L., Medieval Iceland: Society, Sagas, and Power, Berkeley: University of California, 1990
  • Byock, Jesse L. "Grágás: The 'Grey Goose' Law in Viking Age Iceland London: Penguin, 2001.
  • Dennis, Andrew, Peter Foote, and Richard Perkins, trans., Laws of Early Iceland, Gragas: The Codex Regis of Gragas with Material from Other Manuscripts. Winnipeg: University of Manitoba, 1980.
  • Finsen, Vilhjálmur, ed. Grágás: Islændernes lovbog i fristatens tid. Copenhagen: Berling, 1852. Odense: Odense universitetsforlag, 1974.
  • Gjerset, Knut, History of Iceland. New York: Macmillan, 1924
  • Laxness, Einar, Íslandssaga, vol. 1, Reykjavík: Bókaútgafa Menningarsjóðs og Þjóðvinafélagsins, 1974

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Grågås (dansk oversettelse)