Government of India Act 1935

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Government of India Act 1935 var en britisk lov om den politiske organiseringen av India, vedtatt av Det britiske parlamentet i august 1935.[1] Den ga Britisk India større selvstyre.

Loven innførte elleve selvstyrte provinser i Britisk India. Provinsene fikk valgte lovgivende forsamlinger, basert på separate elektorater for de ulike folkegruppene, og en guvernør med utøvende funksjoner.[2] Guvernøren var ansvarlig overfor provinsforsamlingen. Stemmeretten ble utvidet og både kvinner og kasteløse fikk stemmerett. Minoritetsgrupper fikk reserverte seter i provinsforsamlingene.

Loven omorganiserte provinsinndelingen og tre nye provinser kom til: North West Frontier Province, Orissa og Sind. Burma og Aden ble utskilt og gjort til separate kolonier. Loven inneholdt også bestemmelser om en indisk føderasjon, bestående av Britisk India og de mange hundre fyrstestatene, men dette ble det aldri noe av, da fyrstestatene ikke gikk med.

Loven ble til på bakgrunn av krav om reformer fra flere hold, blant annet den nasjonalistiske bevegelsen og Kongresspartiet. Det ble mellom 1930 og 1932 avholdt rundebordskonferanser i London med deltagelse fra indisk og britisk hold og offentlige kommisjoner utredet spørsmålet om reformer.

Government of India Act 1935 ble kritisert av konservative britiske politikere for å gå for langt, mens arbeiderpartipolitikere mente den ikke gikk langt nok. Involverte indiske parter var heller ikke fornøyd.[2] Videre forhandlinger om iverksettelse av føderasjonen ble avbrutt av andre verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Government of India Act, 1935, originaltekst.
  2. ^ a b Surjit Mansingh: Concise Encyclopedia of Indian History, New Delhi: Vison Books, 2009, s. 288–290.