Gottbegnadeten-Liste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monumentalstatuen «Partiet» i det nybygde Rikskanselliet i Berlin ble utformet i nasjonalsosialistisk «heroisk realisme» av billedhuggeren Arno Breker (1900–1991), en av over tusen kunstnere som Nazi-regimet i 1941 definerte som «gudbenådede» og fritok fra militær tjeneste under andre verdenskrig.

Gottbegnadeten-Liste (tysk for «Gudbenådede-liste» over «eksempterte viktige kunstnere») var en liste på 36 sider over 1041 kunstnere som ble ansett for meget viktige for kulturen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Listen ble satt sammen i august 1944 av Joseph Goebbels, leder av Propagandaministeriet, og Adolf Hitler, leder i nazistpartiet NSDAP og rikskansler og diktator i Tyskland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Listen fritok (eksempterte) kunstnerne på listen fra militær mobilisering under de kommende siste deler av annen verdenskrig. Den omfattet totalt 1 041 kunstnere, arkitekter, komponister, sangere, forfattere og filmprodusenter. Av disse ble 24 nevnt som særskilt uerstattelige.

Goebbels tok med ca 640 filmskuespillere, forfattere og regissører på en utvidet versjon av listen. De ble beskyttet som del av hans propagandafilm-prosjekter. Denne produksjonen vedvarte helt til krigsslutt og kulminerte med den kostbare UFA-produksjonen Kolberg, som fikk premiere i 1945.

Mange av kulturpersonlighetene på listen er senere gått i glemmeboken, men det er unntak, som et antall klassiske musikere som komponistene Richard Strauss, Hans Pfitzner, Carl Orff og Norbert Schultze, orkesterdirigentene Wilhelm Furtwängler og Herbert von Karajan, og den wagnerianske baryton Rudolf Bockelmann. Alle de oppførte fikk et brev fra Propagandaministeriet som sertifiserte deres status. Den eneste utlending (Ausländer) på listen var den nederlandske skuespiller Johannes Heesters.[1]

Spesielt uerstattelige[rediger | rediger kilde]

Arkitekter[rediger | rediger kilde]

Bildende kunstnere[rediger | rediger kilde]

Forfattere[rediger | rediger kilde]

Komponister[rediger | rediger kilde]

Carl Orff
Portrett av Strauss, av Max Liebermann

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Sangere[rediger | rediger kilde]

Øvrige oppførte på «Führerliste»[rediger | rediger kilde]

Det var også en utvidet liste, «Führerliste», som omfattet gudsbenådede kunstnere som ikke måtte innkalles til militærtjeneste, men som arbeidet som «Künstler im Kriegseinsatz» (kunstnere i krigsinnsats).

Forfattere[rediger | rediger kilde]

Komponister[rediger | rediger kilde]

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

Instrumentalister[rediger | rediger kilde]

Teater og opera[rediger | rediger kilde]

Fine kunster[rediger | rediger kilde]

Spesell filmliste initiert av Goebbels[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klee, Ernst (2007). Das Kulturlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Frankfurt am Main: Fischer. s. 227. ISBN 978-3-10-039326-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maximilian Haas: «Die Gottbegnadeten-Liste (BArch R 55/20252a)»' i: Juri Giannini, Maximilian Haas und Erwin Strouhal (utg.): Eine Institution zwischen Repräsentation und Macht. Die Universität für Musik und darstellende Kunst Wien im Kulturleben des Nationalsozialismus. Mille Tre Verlag, Vienna 2014, pp. 239–276. ISBN 978-3-900198-36-7.