Gordonopptøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gordonopptøyene i et maleri av John Seymour Lucas.

Gordonopptøyene var omfattende opptøyer som brøt ut i London i England i 1780 da protestantiske grupper demonstrerte mot Catholic Relief Act 1778, en lov som bidro til katolsk emansipasjon. De har navn etter lederen for kampanjen, George Gordon.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Formålet med loven som ble vedtatt i 1778 var å fjerne visse restriksjoner på katolsk trosutøvelse og på katolikkers deltagelse i samfunnslivet som hadde blitt innført under Vilhelm III. En av de viktigste endringene var at katolikker ikke lenger skulle tvinges til å avlegge en religiøs ed dersom de gikk inn i de væpnede styrker. Dette var nødvendig for å kunne rekruttere nok soldater til de pågående konfliktene på kontinentet og i Amerika.

George Gordon samlet protestanter i kampanje Protestant Association for å tvinge myndighetene til å trekke loven tilbake. Han spilte på frykten for «papisme», gjeninnføring av absolutt monarki og et angrep på England fra katolske land på kontinentet.

Opptøyene[rediger | rediger kilde]

Den 29. mai 1780 kalte Gordon inn til et møte, og det ble bestemt at man skulle marsjere til Parlamentet for å levere et opprop med underskrifter mot loven.

2. juni 1780 samlet mellom førti og seksti tusen seg og marsjerte fra St George's Fields mot Parlamentet under slagord som «No Popery». Langs ruten sluttet mange flere seg til. Demonstrantene forsøkte å trenge seg inn i House of Commons, men da de ikke klarte det begynte mobben å spre seg. Gordon gikk inn og leverte oppropet.

På utsiden hadde folk igjen begynt å samle seg, og snart brøt det ut opptøyer. Newgate fengsel ble brent ned, andre fengsler ble angrepet og fanger ble sluppet ut, katolske kapeller og katolikkers hjem ble ødelagt. Flere offentlige bygninger, blant annet Bank of England, ble også angrepet.

Den 7. juni, etter fem dager med ukontrollerte opptøyer, ble hæren kalt ut. 285 personer ble drept, og nær 200 skadet. Mange ble arrestert, og mellom tyve og tredve ble henrettet. Gordon var blant de arresterte, og på grunn av hans ledende rolle ble han tiltalt for høyforræderi og plassert i Tower of London. Den strenge anklagen kan ha reddet livet hans; retten kom til at han ikke hadde hatt noe forrædersk forsett, og han ble frikjent. Hadde han fått en mildere tiltale kunne det endt med fellende dom, og ettersom svært mange forbrytelser fortsatt var belagt med dødsstraff kunne han endt i galgen.

Opptøyene inngår i handlingen i Charles Dickens' historiske roman Barnaby Rudge.