Gonder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gonder
LandEtiopias flagg Etiopia
Grunnlagt1635
Areal209 270 000 kvadratmeter
Befolkning323 900[1] (2015)
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.2 133 meter
Kart
Gonder
12°36′00″N 37°28′00″Ø

Gonder eller Gondar (Ge'ez: ጎንደር Gōnder, eldre ጐንደር Gʷandar, moderne uttale Gʷender) er en by i Etiopia som en gang var den gamle keiserhovedstaden og hovedstad i den historiske provinsen Begemder. Som et resultat av det sistnevnte er den gamle provinsen Begemder tidvis referert til som Gonder. Byen er lokalisert i sonen Semien Gonder i regionen Amhara, og ligger nord for Tanasjøen ved den mindre Angerebelven og sørvest for Simienfjellene. Byen har en breddegrad og lengdegrad på 12°36′N 37°28′E og med en høyde over havet på 2133 meter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Festningen Fasil Ghebbi ble utnevnt til verdensarvsted allerede i 1979.

Fram til 1500-tallet hadde de salomonske keiserne av Etiopia ingen bestemt hovedstad og levde isteden i telt i midlertidige kongelige leirer etterhvert som de flyttet rundt i deres rike mens deres familie, livvakter og tjenere sikret seg overskuddskorn og hogde ned trær rundt seg for brensel. Et unntak for denne regelen var Debre Berhan, grunnlagt av Zara Yaqob i 1456; Tegulet i Shewa var også hovedsakelig hovedstaden i løpet av det første århundret av salomosk styre.

Det begynte med keiser Menas i 1559 at herskerne av Etiopia begynte å tilbringe regnsesongene ved Tanasjøen og kom ofte tilbake til det samme stedet igjen og igjen. Disse leirene, som blomstret som byer i løpet av en kortvarig tid, omfattet steder som Emfraz, Ayba, Gorgora, og Dankaz.

Gonder ble grunnlagt av keiser Fasilides en gang rundt år 1635 og vokste som jordbruks- og markedsby. Det var en overtro på denne tiden at hovedstadens navn måtte begynne med bokstaven 'Gʷa' (moderne uttale 'Gʷe'; Gonder ble opprinnelig stavet Gʷandar), som også bidro til navnet Gorgoras (grunnlagt som Gʷargʷara) vekst i århundrene etter 1600. Tradisjonen hevder også at en bøffel ledet keiser Fasilides til et vannbasseng ved siden av Angereb hvor «en gammel og ærverdig eremitt» fortalte keiseren at han skulle legge sin hovedstad her. Fasilides fikk fylt bassenget og bygde sin borg på det samme stedet.[2] Keiseren bygde også et totalt antall av hele syv kirker; de første to Fit Mikael og Fit Abbo, ble bygget for å avslutte lokale epidemier. Fem keisere som fulgte etter ham bygde også deres palasser i byen.

I 1668, som et resultat av et kirkeråd, beordret keiser Yohannes I at innbyggerne av Gonder skulle bli atskilt i henhold til religion. Det førte til at muslimene flyttet til deres eget kvarter, Islamge (Ge'ez: እስላምጌ «Islams sted» eller «Islamlandet») eller Islam Bet (እስላም ቤት «Huset Islam»), i løpet av to år. Dette kvarteret ble kjent som Addis Alem.[3]

Utsyn over byens middelalderbygninger.

I løpet av 1600-tallet er byens befolkning beregnet til å ha blitt mer enn 60 000 mennesker. Mange av bygningene fra denne perioden er fortsatt bevart, til tross for uroen på 1700-tallet. Under regimet til Iyasu I av Etiopia, også kalt for «den store», hadde Gonder fått en følelse av identitet da keiseren kalte på befolkningen til følge ham på hans hærtokt mot Oromo-folket i Damot og Gojjam, men de avslo.[4] Selv om Gonder per definisjon var en by var den ikke en smeltedigel av ulike tradisjoner, heller ikke Etiopias vindu mot den ytre verden, i henhold til Donald Levine. «Den tjente heller som en agent for den raske utviklingen av Amharas egen kultur. Og således ble den et fokus for nasjonal stolthet... ikke som et arnested for fremmede skikker og umoral, slik som de ofte ser på Addis Abeba i dag, men som det mest perfekte legemliggjøring av deres tradisjonelle verdier.»[5]

Byen tjente som Etiopias hovedstad fram til Tewodros II av Etiopia flyttet keiserdømmets hovedstad til Magadala samtidig som han ble kronet keiser i 1855. Byen ble plyndret og brent i 1864, deretter herjet på nytt i desember 1866.[6] Muslimske Abdallahi ibn Muhammad fra Sudan angrep og plyndret Gonder da han invaderte Etiopia i juni 1887. Gonder ble herjet på nytt den 23. januar det neste året da muslimer fra Sudan satt bortimot alle kirkene i byen i brann.[7]

Gate i Gondar

Etter erobringen av Etiopia av kongedømmet Italia i 1936 opplevde Gonder en blomstring under italiensk okkupasjon.[8] Under Felttoget i Øst-Afrika hadde de italienske styrkene sin siste stilling i Gonder i november 1941 etter at Addis Abeba hadde falt for britiske styrker seks måneder tidligere. Området rundt Gonder var en av de viktigste sentrene for italiensk geriljavirksomhet mot britiske styrker fram til sommeren 1943.[9]

I løpet av den etiopiske borgerkrigen (19741991) fikk troppene til «Den etiopiske demokratiske union» kontroll over store deler av Begemder, og i løpet av 1977 opererte de innenfor noen mil av Gonder, og synes å være klare til å erobre byen.[10] Som en del av Operasjon Tewodros mot slutten av krigen ble Gonder erobret av «Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front» i mars 1991.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.citypopulation.de/Ethiopia.html.
  2. ^ Pankhurst, Richard K. P.: History of Ethiopian Towns: From the Middle Ages to the Early Nineteenth Century (Wiesbaden: Franz Steiner Verlag, 1982), vol. 1, s. 117.
  3. ^ Getamun, Solomon: History of the City of Gondar (Africa World Press, 2005), s. 16
  4. ^ Getamun: City of Gondar, s. 5
  5. ^ Levine, Donald N.: Wax and Gold: Tradition and Innovation in Ethiopia Culture (Chicago: University Press, 1972), s. 42
  6. ^ Rubenson, Sven: King of Kings: Tewodros of Ethiopia (Addis Ababa: Haile Selassie I University, 1966), ss. 71f
  7. ^ «Local History in Ethiopia» (PDF) The Nordic Africa Institute website
  8. ^ Getamun: City of Gondar, ss. 28-37
  9. ^ Getamun, City of Gondar, ss. 55-60
  10. ^ Ottaway, Marina & David: Ethiopia: Empire in Revolution (New York: Africana, 1978), s. 171
  11. ^ Henze, Paul B.: Layers of Time: A History of Ethiopia (New York: Palgrave, 2000), s. 322

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Som utpekt av Sister Cities International er Gonder tvillingby med

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]