Goggi Egede-Nissen
| Goggi Egede-Nissen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georga Wilhelma Ellertsen 20. jan. 1871[1][2]  Bergen | ||
| Død | 15. aug. 1959[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Adam Egede-Nissen (1892–1953)[2] | ||
| Søsken | Lill Egede Nissen | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1][3] | ||
Georga «Goggi» Wilhelma Egede-Nissen (født Ellertsen 20. januar 1871 i Bergen,[4] død 15. august 1959) er best kjent som AP-politiker og NKP-leder Adam Egede-Nissens hustru og kampfelle gjennom seks tiår, og som husfrue i et hjem som fostret en rekke av samtidens kjente norske skuespillere.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av skipsmegler Fredrik Johan Ellertsen (1821–1907) og Marianne Schnelle (1827–1910). Selv om hun kom fra en velsituert familie, fikk hun tidlig merke livets økonomiske realiteter. Dels ble familien rammet av skipstap, dels av kausjonsforpliktelser som gjorde ende på formuen - og førte til at dens sommersted «Solbakken» måtte selges.[5]
I sin ungdom viste hun talent for sang og skuespill, og spilte blant annet fiolin i Tyskland.[6][7] Hun oppga imidlertid egne kunstneriske karriereplaner da hun i 1892 giftet seg med Adam Egede-Nissen.[8] I det lange ekteskapet hadde hun ikke bare ansvar for hus, hjem og etter hvert elleve barn. Hun deltok også aktivt i det politiske livet, og spilte en viktig rolle for Adam Egede-Nissen da han ved århundreskiftet fikk plass på Stortinget. Selv forteller han i sine memoarer at «Goggi ble min stadige medarbeider», og i hjemmet ble det rutine at ektemannen alltid først leste sine taler, artikler og korrespondanser for kona.[9]
Da familien i 1897 flyttet til Vardø opptrådte hun på møter der mannen talte. Der fikk «Goggi» mye oppmerksomhet for sitt fiolinspill. Som hjemmeværende med barna ble hun heller ikke skånet i datidens politiske miljø: I Vardø opplevde hun blant annet å få vindu i boligen kastet inn mens mannen var på seiersmøte i losjen «Polarstjernen» etter en avstemning om brennevinssalg i byen. Da nyheten om steinkastingen nådde losjen vandrer møtedeltagerne i samlet tropp hjem til Goggi.[10][11] Senere bosatte familien seg i Stavanger, der Egede-Nissen etter 1911 ble en berømt og beryktet postmester, og fra 1916 til 1919 var ordfører.
Etter at Arbeiderpartiet ble splittet i 1923 ble hun liksom mannen medlem av Norges Kommunistiske Parti.[12] I 1932 fulgte hun også sin mann på en større reise i Stalins Sovjetunionen.[13]
Familien forlot Stavanger i 1933 og bosatte seg på sine eldre dager i Bærum.[14]
Parets elleve barn fikk en oppvekst preget av både farens og morens kulturelle interesser: Syv av barna ble da også kjente skuespillere: Aud Richter, Gerd Grieg, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen, Unn Goggi «Lill» Egede-Nissen og Gøril Havrevold.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Georga E. Nissen, (20.januar 1871 - 15.august 1959).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, besøkt 17. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad
- ^ Side 40. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.
- ^ Ellen og Adam: En fortælling om kærlighed og terror i Stalins Moskva
- ^ Side 40-41. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.
- ^ «Biografiske notiser», Side 29, Egede-Nissen på 70-årsdagen, Oslo 1938
- ^ Side 48. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.
- ^ «Slik er Goggi!», Side 21, Egede-Nissen på 70-årsdagen, Oslo 1938
- ^ Side 57. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.
- ^ www.communist-chronicles.com, Document 4/1946
- ^ Side 283. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.
- ^ Side 287. Adam-Egede Nissen: Et liv i strid, J.W.Cappelens forlag 1945.