Godthåb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Godthåb, inuittisk Nuuk, er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland. Den ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, ca. 240 km. syd for den nordlige polarkrets. Fjorden er en av verdenens største og mest forgrenede fjorder, en av de største øyene der er Storø.

Byen ble grunnlagt i 1728 av den norske misjonæren og senere biskopen av Grønland Hans Egede, som gav byen navnet Godthaab. Grønland var på denne tiden en norsk koloni, og Norge var i sin tur del av Danmark-Norge. Skandinaver grunnla imidlertid bosetninger i området allerede i det 10. århundre, og det bodde senere også eskimoer der. Ved oppløsningen av Danmark-Norge etter Napoleonskrigene ble byen sammen med resten av Grønland del av Danmark.

Etter at Nansen og de andre i ekspedisjonen hadde krysset Grønland på ski i 1888 ankom de Godthåp. De kom hit 3. oktober, og måtte overvintre her siden den siste båten før vinteren hadde gått. Denne tiden bodde de sammen med inuittene, og brukte tiden bl.a. til å studere deres levesett.

Klimaet er lavarktisk med en gjennomsnittstemperatur på syv grader i juli og minus åtte i januar.

1. januar 2005 hadde byen 15 501 innbyggere, som inkluderer både inuitter/eskimoer og dansker, samt personer av inuittisk opprinnelse med dansk som morsmål. Da Grønland fikk selvstyre i 1979 ble navnet Nuuk tatt i bruk av kommunen, selv om navnet Godthåb fremdeles brukes på dansk og av de danskspråklige innbyggerne i byen.

Byens borgermester var til 2007 Agnethe Davidsen.