God Invest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

God Invest var et norsk investeringsselskap som ble etablert sommeren 1999 og slått konkurs i 2004.[1] God Invest definerte seg som et kristent investeringselskap og hevdet i 2000 å være det eneste i sitt slag i Skandinavia. Selskapet hevdet at de hadde til hensikt å gi 10% av overskuddet til evangeliserende arbeid, og at menigheter og enkeltpersoner kunne søke om støtte til kristen arbeid.[2] Man måtte være bekjennende kristen for å få investere i selskapet.[3]
Daglig leder var Geir Idar Knotten mens styrets leder var Agnar Dag Ulstein.[2] Styrelederen hevdet selv å ha opprettet selskapet etter inspirasjon av Hans Nielsen Hauges liv og virke.[4]

De største aksjonærene i selskapet var i 2000 et misjonærpar med virke i Tibet. De skal ha kjøpt aksjer for 800 000 kroner i investeringsselskapet i september 1999.[2] Rundt 70 personer skal ha investert i selskapet ved starten i 1999.[5] Fra sommeren 2000 til januar 2001 skal selskapets forvaltningskapital ha økt fra 20 til 40 millioner kroner.[6] Selskapet skal imidlertid ha gått med underskudd i alle driftsår og høsten 2003 toppet krisen seg. På den tiden skal arbeidsmengen, ifølge styrelederen, ha vært meget stor og flere skal ha blitt sykmeldt.[7] Det største enkelttapet skal ha vært passasjerbåten «Viking Polaris» som totalt kostet selskapet 19,6 millioner.[8]

God Invest ble stiftet den 19. juni 1999 på et bedehus i Ulsteinvik i Møre og Romsdal.[7][5]

Portefølje (2003): 23 selskap innen ulike bransjer. 56 % av kapitalen var plassert i eiendom gjennom to ulike deleide eiendomsselskaper, Probo eiendom invest ASA og Eiendomsutvikling Inter ASA.[7]

Selskapets målsetning: «Selskapet har store visjoner om å vokse videre slik at det blir et betydelig selskap i norsk målestokk. Vi skal være kristenfolkets aksjeselskap som bygger på den moral og etikk som bibelens ord forkynner oss».[9]

Konkursen[rediger | rediger kilde]

Selskapet gikk konkurs sommeren 2004. Da hadde rundt 1 000 kristne småsparere investert over 70 millioner kroner i selskapet. Det meste av pengene gikk tapt.[10] Blant annet skal en 73-årig kristen bonde fra Sunnmøre ha tapt rundt fire millioner kroner som han hadde inverstert i selskapet i 2002. Han skal ha blitt lovet 12,5% avkastning, men da avkastningen uteble, ville han i 2003 ha pengene tilbake.[11] Han skal imidlertid like etter ha fått fornyet tillit til selskapet etter at styreformannen hadde oppsøkt ham hjemme. Der skal han både ha blitt bedt for og fått håndspåleggelse av styreformannen.[11] I ettertid skal gårdbrukeren ha følt denne seansen som et forsøk på å dekke over hvor dårlig det sto til med selskapet.[11] Gårdbrukeren tapte det meste av pengene han hadde investert.[3]

Det kom frem flere kritikkverdige forhold i forbindelse med konkursen, blant annet skal selskapet ha leid kontorlokaler i et bygg eid av kona til styreformann Agnar Dag Ulstein.[12] Selskapets omfattende lånevirksomhet ble også kritisert. Kredittilsynet var i sin tid svært kritisk til God Invests markedsføring, som de mente sidestilte det å låne penger til God Invest med trygge bankinnskudd.[12] Det kom også kritikk mot at styrelederen i stor grad brukte forkynning og forbønn i samme dokumentasjon som skulle beskrive det forretningsmessige element i driften, herunder risikoprofil. Potensielle investorer ble følelsesmessig påvirket til å satse penger.[13]

Det skal også å vært uklarhet om God Invest var en bank eller et investeringsselskap. Mange av aksjonærene skal ha trodd at det var en slags bank. I tillegg skal det ha vært vanskelig å skille mellom hvem som hadde vært aksjonærer og hvem som hadde vært innlånere.[3]

Saken havnet i skifteretten sommeren 2004. I 2005 ba bostyret påtalemyndigheten om å etterforske den tidligere styreformannen og daglige lederen.[14] I 2006 henla Sunnmøre politidistrikt straffesaken mot det kristne investeringsselskapet.[10]

Høsten 2006 var konkursboet etter God Invest på 4,8 millioner kroner. Denne summen ble tilbakebetalt til aksjonærene. Kravet fra aksjonærene var på 31,5 millioner kroner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]