Gnagbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gnagbiller
Furugnagbille, Calitys scabra
Nomenklatur
Trogossitidae
Populærnavn
gnagbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieGnag- og maurbiller[2]
Økologi
Antall arter: ca. 600, åtte i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved, sopp eller lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Gnagbiller (Trogossitidae) er en familie av biller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre. Flere av de norske artene er knyttet til urskog og derfor sterkt truet i dag.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (3 – 15 mm) biller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Kroppsformen varierer sterkt, fra lang, tynn og sylindrisk til bred og flat. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Svart korngnager (Tenebroides mauretanicus) er spredt med handel over det meste av jorden, men den er ganske sjelden i Norge. Denne svarte, avlange billen finnes i matlagere, bakerier eller lignende, men gjør neppe noen særlig skade der, den spiser derimot andre skadedyr. De lange og tynne artene, for eksempel smalgnagbille Nemozoma elongatum, lever i andre borende insekters ganger. Furugnagbille Calitys scabra og Peltis grossa lever i død ved, særlig i lite menneskepåvirket skog (urskog). Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.

Fossiler[rediger | rediger kilde]

Det er beskrevet en god del arter i denne familien fra fossiler, tilbake i alle fall til kritt-tiden.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Grynoma sp. (Lophocaterinae)
Ostoma ferruginea
Temnochila caerulea, en smalgnagbille
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]