Gnaeus Julius Agricola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Julius Agricola, statue i Bath, England

Gnaeus Julius Agricola (født 13. juli 40, død 23. august 93) var guvernør i romerske Britannia fra 78 til 84.

Han ble født i Gallia Narbonensis, den sørlige del av dagens Frankrike. Foreldrene var Julius Graecinus og Procilla. Han giftet seg med Domitia Decidiana, og de fikk en datter sammen, antagelig ved navn Julia Agricola, som giftet seg med historikeren Tacitus. Hans svigersønn skrev om hans felttog, og var en av hans fremste støttespillere.

Karrieren startet med en periode som militærtribun i Britannia fra 58 til 62, i staben til Gaius Suetonius Paulinus. Etter å ha vendt tilbake til Roma var han folketribun i 66 og kvestor i 68. I 71 ble han legat til guvernøren i Britannia, Quintus Petillius Cerialis, og kommandant for legionen XX Valeria Victrix. Da Cerialis forlot Britannia ble Agricola guvernør i Galllia Aquitania. Dette førte også at hans stand ble endret fra plebeier til patrisier. Årene i Gallia var fredelige.

I 77 ble han utnevnt til konsul, og året etter til guvernør i Britannia. Han lyktes i å beseire kelterne i det som nå er Wales og det nordlige England. Deretter invaderte han dagens Skottland og beseiret caledonerne i slaget ved Mons Graupius. Det var i Agricolas tid som guvernør at den romerske flåte for første gang seilte rundt de britiske øyer.

I 84 ble han kalt tilbake til Roma, angivelig fordi hans felttog ble for kostbart, men det er sannsynlig at den egentlige grunnen var at keiser Domitian engstet seg over hans fremganger. Han ble innvilget et triumftog, men falt i unåde hos keiseren. I 93 døde han i utenfor Roma, i realiteten i eksil etter å ha nektet å ta imot embetet som guvernør i provinsen Africa.



Forgjenger:
 Sextus Julius Frontinus 
Romersk guvernør i Britannia
(7884)
Etterfølger:
 antagelig Sallustius Lucullus