Glioblastoma multiforme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glioblastom
Glioblastom
Koronal MR med kontrast som viser et glioblastom WHO grade IV hos en 15 år gammel gutt
ICD-10-kode C71
ICD-9-kode 191
OMIM 137800
DiseasesDB 29448
eMedicine neuro/147 

Glioblastom, (GBM), betegnes også WHO grad 4 astrocytom og ble tidligere kalt glioblastoma multiforme. Glioblastom er den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos voksne. Glioblastom tilhører en gruppe hjernesvulster som kalles høygradige gliomer. Høygradige gliomer deles i fire undertyper: glioblastom, anaplastisk astrocytom, anaplastisk oligodendrogliom og anaplastisk oligoastrocytom. Glioblastom er den hyppigste undertypen av høygradig gliom og har også dårligst prognose. Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen høygradig gliom [1].

Mennesker i alle aldre kan utvikle astrocytomer, men de er vanligst blant voksne og insidensen øker med alder. Median alder ved diagnose høygradig gliom er i følge det norske kreftregisteret 62 år[2]. De vanligste symptomene ved høygradige gliomer er fokale nevrologiske utfall, epileptiske anfall og trykksymptomer som hodepine og kvalme. Glioblastom er assosiert med både høy morbiditet og mortalitet. Nærmest alle pasienter med høygradige gliomer opplever tilbakefall og dør som følge av sykdommen. Det finnes per i dag ingen kurativ behandling av glioblastom. Til tross for kirurgi, strålebehandling og cellegift, er median overlevelse for hele pasientgruppen med glioblastom fremdeles under 12 måneder. Prognosen er dårlig, med en femårsoverlevelse på 6,1 % [3].

Pasientene må undersøkes med magnettomografi (MR) og diagnosen bekreftes ved biopsi. Standard behandling er kirurgisk reseksjon hvis mulig, etterfulgt av strålebehandling alene eller i kombinasjon med kjemoterapi (temozolomid). Høygradige gliomer infiltrerer omkringliggende hjernevev, og hensikten med kirurgi er, foruten å verifisere diagnosen, å fjerne så mye av svulsten som mulig uten å påføre pasienten nye eller økte nevrologiske utfall[4]. På St. Olavs Hospital i Trondheim benyttes et avansert navigasjonssystem Sonowand under operasjonene som nyttiggjør tredimensjonale preoperative MR-bilder og tredimensjonal ultralydavbildning under operasjonen [5]. Dette navigasjonssystemet gjør at nevrokirurgen til en hver tid kan se posisjonen til sine instrumenter i forhold til hjernen og svulsten. Ved hjelp av funksjonell MR (eller mer presist blood-oxygenation-level-dependent functional magnetic resonance imaging) og diffusjon tensor traktografi (DTT) kan en henholdsvis kartlegge viktige områder i hjernens grå og hvite substans før operasjonen. Disse undersøkelsene utføres som regel når svulster ligger i nær relasjon til ekstra følsomme områder av hjernen (for eksempel språkområder og viktige områder for bevegelse). Informasjon fra disse undersøkelsene kan også importeres i navigasjonssystemet som benyttes under operasjonen.

Høy alder, svekket preoperativ funksjonsstatus (i faglitteraturen angitt med Karnofsky Performance Status) og subtotal reseksjon er negative prognostiske faktorer ved glioblastom og må tillegges vekt i valg av behandling og oppfølging [6]. Det overordnete målet med behandling er å ivareta pasientenes livskvalitet [7]. Høy alder er spesielt en sterk og uavhengig negativ prognostisk faktor for pasienter med glioblastom [8]. Selv om det har vært en betydelig økning i behandlingsinnsatsen for glioblastom de siste 20 årene, har gevinsten i den eldste aldersgruppen over 70 år vært begrenset. Prognosen for de eldste er fremdeles svært dårlig til tross for multimodal behandling.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Storstein A, Helseth E, Johannesen TB, Schellhorn T, Mørk S, van Helvoirt R. (): «High-grade gliomas in adults» – Tidsskr Nor Laegeforen.
  2. ^ Storstein A, Helseth E, Johannesen TB, Schellhorn T, Mørk S, van Helvoirt R. (): «High-grade gliomas in adults» – Tidsskr Nor Laegeforen.
  3. ^ Storstein A, Helseth E, Johannesen TB, Schellhorn T, Mørk S, van Helvoirt R. (): «High-grade gliomas in adults» – Tidsskr Nor Laegeforen.
  4. ^ Gulati S, Jakola AS, Nerland US, Weber C, Solheim O. (): «The risk of getting worse: surgically acquired deficits, perioperative complications, and functional outcomes after primary resection of glioblastoma.» – World Neurosurg.
  5. ^ Berntsen EM, Gulati S, Solheim O, Kvistad KA, Torp SH, Selbekk T, Unsgård G, Håberg AK (): «Functional magnetic resonance imaging and diffusion tensor tractography incorporated into an intraoperative 3-dimensional ultrasound-based neuronavigation system: impact on therapeutic strategies, extent of resection, and clinical outcome.» – Neurosurgery.
  6. ^ Helseth E, Meling T, Lundar T, Scheie D, Skullerud K, Lote K, Unsgård G, Kloster R, Langmoen IA, Wester K. (): «Intracranial tumors in adults» – Tidsskr Nor Laegeforen.
  7. ^ Jakola AS, Gulati S, Weber C, Unsgård G, Solheim O. (): «Jakola AS, Gulati S, Weber C, Unsgård G, Solheim O» – PLoS One.
  8. ^ Gulati S, Jakola AS, Johannesen TB, Solheim O. (): «Survival and Treatment Patterns of Glioblastoma in the Elderly: A Population-based Study.» – World Neurosurg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Glioblastoma – bilder, video eller lyd
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.