Glassblåsing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glassblåser i arbeide på Hadeland Glassverk

Glassblåsing er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing.

Eksperter hevder at glass ble tilvirket for første gang i Syria omtrent 5 000 år f.Kr.. Bruken av glassmasse var da begrenset til å «glasere» objekter av stein og leire.

Råmaterialet i glass består av sand (59 %), soda (18 %), dolomitt (15 %), kalkstein (4 %), nefelin (3 %) og sulfat (1%). Forholdet mellom de ulike bestanddelene varierer, avhengig av hva glasset skal benyttes til og hvorvidt man vil ha det lettflytende eller «kaldt», det vill si sakteflytende og lettere å jobbe med. Ved fremstilling av farget glass kan man også tilsette ulike metalloksyder eller andre kjemikalier som fosfat, selen eller gull.

Se også[rediger | rediger kilde]