Glansbilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjemmelagd eske dekorert med glansbilder.
Danske honningkaker pyntet med tradisjonelt glansbilde.

Glansbilder, ofte bare kalt glans, er trykte fargebilder på blankt papir med eller uten glitter. Motivene varierer stort, men har tradisjonelt vært idylliske, idealiserte og beregnet for barn. Glansbildene kan for eksempel vise blomster, dyr, småbarn, engler, nisser og motiver fra eventyr. Bildene er malt med sterke, friske farger i en dekorativ, romantisk illustrasjonsstil som minner om «gamle dager», særlig den visuelle masse- og barnekulturen på slutten av 1800-tallet. Mange nye glansbilder er opptrykk av gamle motiver. Glansbildene kan vanligvis kjøpes i hele ark med flere motiver sammen. Omrisset rundt hvert motiv er ofte utstanset.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet glansbilde kommer fra det tyske Glanzbild (på tysk brukes dessuten Oblat om ulike typer papirmerker). Ordet kan i overført betydning også anvendes generelt om alle overdrevent idealiserte framstillinger, slik det også brukes på norsk. Glansbilder kalles glansbillederdansk; bokmärkensvensk; poesie plaatjesnederlandsk; scraps,[1] scrap-pictures, printed scraps, die-cuts eller glossy coloured printsengelsk og feuilles en échantillons eller images et chromosfransk.

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Glansbildene oppstod i Tyskland rundt 1840 med oppfinnelsen av fargelitografiet. Å samle på glans ble etter hvert en svært populær hobby, særlig utbredt blant jenter1900-tallet.

Glansbilder er først og fremst samlerobjekter som kan oppbevares i egne album, handles med og byttes. Enkelte samler også på gamle glansbilder med antikvarisk verdi. En kan dessuten bruke glansbilder som dekorasjoner og formingsmateriell, for eksempel på hjemmelagde gratulasjonskort, i minnebøker og scrapbooks.

Glansbilder er i dag til en viss grad erstattet med forskjellige slags dekorative klistremerker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Faurholt, Estrid (1981): Glansbilder, Tiden forlag – oversatt fra dansk til norsk av Åse Enerstvedt.[1]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Faurholt, Estrid (1981). Glansbilder. Tiden. ISBN 8210021176. 
  2. ^ Borgen, Johan (1945). «Glans». Magasinet for alle 1945 Vol. 18 Nr. 13. s. 7–11. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Mange nettsteder viser bilder av gamle glansbilder.