Glansbilde

Glansbilder, ofte bare kalt glans, er trykte fargebilder på blankt papir med eller uten glitter. Motivene varierer stort, men har tradisjonelt vært idylliske, idealiserte og beregnet for barn. Glansbildene kan for eksempel vise blomster, dyr, småbarn, engler, nisser og motiver fra eventyr. Bildene er malt med sterke, friske farger i en dekorativ, romantisk illustrasjonsstil som minner om «gamle dager», særlig den visuelle masse- og barnekulturen på slutten av 1800-tallet. Mange nye glansbilder er opptrykk av gamle motiver. Glansbildene kan vanligvis kjøpes i hele ark med flere motiver sammen. Omrisset rundt hvert motiv er ofte utstanset.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet glansbilde kommer fra det tyske Glanzbild (på tysk brukes dessuten Oblat om ulike typer papirmerker). Ordet kan i overført betydning også anvendes generelt om alle overdrevent idealiserte framstillinger, slik det også brukes på norsk. Glansbilder kalles glansbilleder på dansk; bokmärken på svensk; poesie plaatjes på nederlandsk; scraps,^[1] scrap-pictures, printed scraps, die-cuts eller glossy coloured prints på engelsk og feuilles en échantillons eller images et chromos på fransk.

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Glansbildene oppstod i Tyskland rundt 1840 med oppfinnelsen av fargelitografiet. Å samle på glans ble etter hvert en svært populær hobby, særlig utbredt blant jenter på 1900-tallet.

Glansbilder er først og fremst samlerobjekter som kan oppbevares i egne album, handles med og byttes. Enkelte samler også på gamle glansbilder med antikvarisk verdi. En kan dessuten bruke glansbilder som dekorasjoner og formingsmateriell, for eksempel på hjemmelagde gratulasjonskort, i minnebøker og scrapbooks.

Glansbilder er i dag til en viss grad erstattet med forskjellige slags dekorative klistremerker.