Gjeldsslette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gjeldsslette er fullstendig eller delvis ettergivelse av gjeld , eller oppbremsing eller stopping av gjeldsveksten knyttet til gjeld skyldt av enkeltpersoner, selskaper eller nasjoner. Fra antikken fram til og med det 19. århundre har gjeldsslette primært vist til innenlandsgjeld, særlig landbruksgjeld og frigjøring av gjeldsslaver. Fra slutten av det 20. århundre har det i hovedsak referert til gjeld tatt opp av land i den tredje verden, som virkelig eksploderte med den latinamerikanske gjeldskrisen på 1980-tallet.

International gjeldsslette[rediger | rediger kilde]

Krigserstatning[rediger | rediger kilde]

I 1953 ble enighet om sletting av Tysklands eksterne gjeld, som betydelig reduserte Tysklands krigserstatninger, et kjent eksempel på internasjonal gjeldsslette. En del av begrunnelsen var at oppreisingen fra første verdenskrig ble dypt mislikt i Tyskland, og internasjonalt kreditert som en årsak til andre verdenskrig. Dermed ble det argumentert for at gjeldsslette ville bidra til forsoning og fred i Europa.

Gjeld til land i den tredje verden[rediger | rediger kilde]

Gjeldsslette for fattige og gjeldstyngede utviklingsland var emnet i en kampanje på 1990-tallet gjennomført av en bred koalisjon av ikke-statlige organisasjoner, kristne organisasjoner og andre, under banneret Jubilee 2000. Denne kampanjen lykkes i å sette gjeldsslette på dagsorden for vestlige regjeringer og internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Kampanjen endte opp i at HIPC-initiativet ble lansert som en løsning på utviklingslandenes gjeldsproblemer. Et annet gjeldssletteinitiativ, Multilaterale Debt Relief Initiative (MDRI), er en utvidelse av HIPC. MDRI ble opprettet etter G8-landenes 31. toppmøtet i Gleneagles i juli 2005. Initiativet tilbyr 100% sletting av multilateral gjeld HIPC-land har til Verdensbanken, IMF og Afrikabanken.

Argumenter mot gjeldsslette[rediger | rediger kilde]

Motstanderne av gjeldsslette hevder at dette er en "blanko-fullmakt" til myndighetene i utviklingsland og man frykter at pengene ikke vil komme de fattige til gode blant annet på grunn av korrupsjon. Andre hevder at gjeldsslette vil føre til at land tar opp mer lån, fordi man regner med at denne gjelden også vil bli ettergitt ved en senere anledning. Kritikere hevder at pengene ville være langt bedre brukt i konkrete bistandsprosjekter som faktisk hjelper de fattige. De hevder videre at det ville være urettferdig ovenfor land i den tredje verden som klarer å betjene sine lån eller land som eventuelt velger å ikke ta opp lån. Man frykter med andre ord at dette skal være en slags oppfordring til utviklingslands regjeringer til å bruke mer penger enn de har fordi de uansett får gjeldsslette i fremtiden.

Se også[rediger | rediger kilde]