Gjeldsbrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et gjeldsbrev er et dokument som gir uttrykk for et pengekrav. I forarbeidene til den norske gjeldsbrevlova fra 1939 er gjeldsbrev definert som en skriftlig og i det ytre selvstendig erklæring om å være skyldig en bestemt sum penger. At erklæringen må være «i det ytre selvstendig» innebærer at gjeldsbrevet må gi uttrykk for en ubetinget forpliktelse. Det må altså ikke stå noe i brevet om at betalingsforpliktelsen er betinget av en ytelse fra motparten, for eksempel å levere et parti varer. En typisk form for gjeldsbrev er obligasjoner, som ofte gis ut mange på en gang av et selskap, staten eller en kommune (massegjeldsbrev). Gjeldsbrevet vil vanligvis regulere en plikt for debitor til å betale en fast rente til kreditor.

Gjeldsbrevet er et verdipapir og således en formuesgjenstand på kreditors hånd. Dette vil si at han kan gjøre det om til penger ved å overdra det til andre. I norsk rett sondres det mellom to typer gjeldsbrev: omsetningsgjeldsbrev (negotiable gjeldsbrev) og enkle gjeldsbrev. I motsetning til hva man skulle tro, innebærer ikke dette skillet at det bare er omsetningsgjeldsbrev som kan omsettes. Forskjellen mellom enkle gjeldsbrev og omsetningsgjeldsbrev er hvilke rettsvirkninger en omsetning av dem medfører. Reglene for omsetning er lagt opp slik at det skal være tryggere og enklere å omsette omsetningsgjeldsbrev, særlig gjelder dette reglene om legitimasjon og rettsvern.

Det kan avtales i gjeldsbrevet at det skal tjene som særlig tvangsgrunnlag (eksigibilitet), jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Dette innebærer at gjeldsbrevet, i tilfelle av mislighold, kan inndrives hos namsmyndighetene uten forutgående søksmål. Dersom dette ikke er tilfelle, må kreditor skaffe seg tvangsgrunnlag på alminnelig måte, normalt gjennom en rettskraftig dom. Gjelden er vedtatt som eksigibelt når gjeldsbrevet er bekreftet av to vitner gjennom påtegning på gjeldsbrevet. Dersom det ene vitnet er en dommer, lensmann, advokat el., er det nok med ett vitne jf. forskrift av 4. desember 1992 nr. 826.

Omsetningsgjeldsbrev[rediger | rediger kilde]

Omsetningsgjeldsbrev har samme virkning som et vanlig gjeldsbrev, men har i tillegg den rettsvirkning at det gjelder andre regler for legitimasjon ved overdragelse av omsetningsgjeldsbrev. Den som får tiltransportert et omsetningsgjeldsbrev vil lettere kunne ekstingvere (vinne rett over) skyldnerens innsigelser mot kravet, eller innsigelser fra en annen konkurrerende kjøper av gjeldsbrevet ved f.eks. dobbeltsalg. Det er derfor disse gjeldsbrevene som fellesbetegnelse heter omsetningsgjeldsbrev, ettersom de er sikrere for den som får tiltransportert et omsetningsgjeldsbrev. Også enkle gjeldsbrev kan imidlertid være gjenstand for omsetning.

Omsetningsgjeldsbrev kan deles inn i fire undertyper som er definert i gjeldsbrevloven § 11 (2) henholdsvis punkt 1 - 4:[1]

Enkle gjeldsbrev[rediger | rediger kilde]

Enkle gjeldsbrev er gjeldsbrev som dekker de generelle kravene til gjeldsbrev, men som ikke oppfyller vilkårene til de fire undertypene av omsetningsgjeldsbrev.[2] Der er et enkelt gjeldsbrev definert som «namnegjeldsbrev som ikkje går inn under § 11 nr. 3 eller 4». Et enkelt gjeldsbrev er dermed et gjeldsbrev hvor kreditors navn nevnes, uten ordretillegg, uten pantsettelse, og uten at dokumentet uttrykkelig betegner seg som et omsetningsgjeldsbrev.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Justis- og Politidepartementet (17. februar 1939). «Loven om gjeldsbrev § 11» (web) (norsk). lovdata. Besøkt 21. mai 2011. 
  2. ^ Justis- og Politidepartementet (17. februar 1939). «Loven om gjeldsbrev § 24» (web) (norsk). lovdata. Besøkt 21. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]