Gjødselfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjødselfluer
Gjødselfluer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scathophagidae
Norsk(e) navn: gjødselfluer,
åkerfluer
Hører til: høyere fluer,
fluer,
tovinger
Antall arter: 250 i verden
78 funnet i Norge
Habitat: på land, ofte på gressmark
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Australia og Antarktis, men de aller fleste på den nordlige halvkulen
Delgrupper:

Gjødselfluer er en familie av middelsstore, slanke fluer. Navnet gjødselfluer brukt på familien er noe uheldig siden et mindretall av artene er knyttet til gjødsel, og det har blitt foreslått å kalle dem åkerfluer i stedet.

Den best kjente arten er gulhåret gjødselflue (Scathophaga stercoraria) som er ganske stor og tett kledt av gule hår. Disse kan sees tallrikt på ferske kuruker, der de parrer seg før hunnene legger egg. Larvene kan finnes i mange ulike situasjoner, de voksne fluene er rovdyr og jakter særlig på andre tovinger, som mygg og knott. Noen arter har larver som lever på planter og kan gjøre litt skade i jordbruk og hagebruk, på den andre siden bidrar de nok til å holde bestandene av skadeinsekter nede ved å spise store mengder andre insekter.

På verdensbasis er gjødselfluene en ganske liten gruppe, men de fleste av artene lever på nordlige breddegrader, slik at familien er ganske artsrik i Norge, med nærmere 80 arter registrert.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Scatophaga stercoraria
Scatophaga stercornaria sett forfra

Middelsstore (3 – 12 mm), ganske slanke fluer med lange og kraftige bein, ofte med tett, ullaktig hårkledning. Hodet er forholdsvis lite og rundt, med middels store, runde eller nyreformede fasettøyne. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter det fire eller flere ganske fine børster (orbitalbørster). Mellom de tre punktøynene sitter det er par nokså lange, fremoverrettede børster (ocellarbørster). De har også en kraftig børste på hver side av bakhodet. Antennene er tre-leddete. Det andre leddet har en lengdekløft på utsiden. Det tredje leddet peker nedover og er mer eller mindre stavformet. Nær roten på dette leddet sitter en antennebørste (arista) som vanligvis er mer eller mindre hårete. I fremkanten av kinnet sitter en kraftig kinnbørste (vibrissa) som oftest er mer eller mindre nedoverrettet. Munndelene er ganske kraftige og stikker litt ned under hodet. Brystet (thorax) er forholdsvis smalt, ofte tett hårkledt og med noen lange børster. I motsetning til de andre familiene de er i beslektet med har gjødselfluene ikke store vingeskjell bak vingefestet. Vingene er ganske store, forholdsvis lange og smale med tydelig årenett. De er ofte mer eller mindre gulaktige og kan ha mørke flekker. Beina er lange og kraftige, og frambeina er ofte utstyrt med kraftige pigger på innsiden som er til hjelp for å holde byttet fast. Bakkroppen er sylindrisk og slank, hannenes ytre kjønnsorganer er ofte ganske store og består av ulike gripeorganer som gjerne bærer tufser av lange børster. Larvene varierer ganske mye i utseende, avhengig av deres levevis.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Langt fra alle gjødselfluene er knyttet til gjødsel. Mange arter har larver som lever på ulike planter, som liljer, orkidéer, nøkkeroser, starr, siv, rabarbra og gress-arter. De kan leve som minerere i bladene, i stengelen, i blomsterhoder eller på frø. Timoteifluer (Nanna armillata og N. flavipes) er alvorlige skadedyr i gressfrødyrking av timotei, ellers blir ikke de planteetende artene i denne familien regnet som skadelige. Andre arter yngler i råtnende, oppskyllet tare, og en del arter er knyttet til annet råtnende plantemateriale. Noen arters larver lever på eggmasser lagt av noen vanninsekter, som fjærmygg og vårfluer. En art (Cleigastra apicalis) lever av frass (avføring) fra larver som borer i stenglene til takrør. Endelig er det en del arter, særlig i slekten Scathophaga, som er knyttet til gjødsel. Hannene av gulhåret gjødselflue forsvarer territorier på ferske kuruker, og parrer seg med hunner som kommer for å legge egg. Konkurransen om å få parre seg er intens, og hannene blir som oftest sittende oppe på hunnene mens de legger egg for å hindre at andre hanner skal parre seg med dem. Av og til kan kampen om hunnene bli så hard at hunnen drukner i møkka under vekten av hannene som kjemper om å få sitte på ryggen hennes. Larvene til den gule gjødselflua er trolig hovedsakelig rovdyr som spiser andre fluelarver, og det kan være nyttige ved at de reduserer bestanden av plagsomme arter som husflue. De voksne fluene er rovdyr som sniker seg inn på andre tovinger (mygg og små fluer) og fanger dem mellom de piggete forbeina med et langt byks. De kan være viktige naturlige fiender for fluer og mygg.

Systematisk inndeling/slekter funnet i Norge[rediger | rediger kilde]

  • Tovinger, Diptera
    • Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora
        • Calyptrata
          • Muscoidea
            • Gjødselfluer, Scathophagidae
              • Scathophaginae
                • Norellisoma Wahlgren – 2 arter i Norge, frambeina kraftig piggete, gul-oransje, larvene lever på syre-arter.
                • Cordilura Fallén, 1810 – 12 arter i Norge, larvene på starr og siv
                • Gonatherus Rondani – én art i Norge
                • Nanna Becker – 10 arter i Norge, larvene i aks av ulike gressarter, blant annet rug og timotei
                  • timoteiflue, Nanna armillata (Zetterstedt, 1846)
                  • timoteiflue, Nanna flavipes (Fallén, 1819)
                • Cleigastra Macquart – én art i Norge, knyttet til larveganger i takrør
                • Megaphthalma Becker – én art i Norge
                • Megaphthalmoides Ringdahl – én art i Norge, nordlig og i fjellet
                • Gonarcticus Becker – to arter i Norge, i fjellet
                • Pogonota Zetterstedt, 1860 – tre arter i Norge, på fuktige steder
                • Okeniella Hendel – to arter i Norge
                • Cosmetopus Becker – én art i Norge, nordlig, larvene i oppskyll ved ferskvann
                • Allomyella Malloch – to arter i Norge
                • Microprosopa Becker – tre arter i Norge
                • Bostrichopyga Becker – én art i Norge
                • Acanthocnema Becker – to arter i Norge, larvene lever av de geleaktige eggmassene til vanninsekter
                • Spaziphora Rondani – én art i Norge, larvene i råtnende plantermateriale, blant annet funnet i kloakkrenseanlegg og fuglereir
                • Staegeria Rondani – én art i Norge, nordlig
                • Trichopalpus Rondani – tre arter i Norge, nordlige, larvene på døde planter
                • Chaetosa Coquillett – én art i Norge
                • Ernoneura Becker – én art i Norge, nordlig, larvene i torv
                • Scathophaga Meigen – 13 arter i Norge, larvene i møkk
                  • gulhåret gjødselflue, Scathophaga stercoraria (Linnaeus, 1758)
                • Ceratinostoma Meade – én art i Norge, larvene i råtnende tare
                • Gimnomera Rondani – to arter i Norge, på myrklegg
                • Cochliarium Becker – to arter i Norge
                • Hydromyza Fallén – én art i Norge, larvene i stengler av nøkkroser
              • Delininae
                • Parallelomma Becker – én art i Norge, larvene på orkidéer og liljer
                • Micropselapha Becker – én art i Norge
                • Hexamitocera Becker – én art i Norge
                • Delina Robineau-Desvoidy – én art i Norge, larvene på orkidéer og liljer
                • Leptopa Zetterstedt – én art i Norge

Kilder[rediger | rediger kilde]

de Jong, H. 2000. Family Scathophagidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix: 431-445. Science Herald, Budapest.

Nelson, M. og Greve, L. 2002. New dung flies (Diptera, Scathophagidae) from Norway with a checklist of the Norwegian Scathophagidae. Norwegian Journal of Entomology 49: 41-47.