Gisseltakingen i den japanske ambassaden i Peru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gisseltakingen og gisselaksjonen i den japanske ambassaden i Peru var en gisseltaking som skjedde i Perus hovedstad Lima og som varte 126 dager fra 17. desember 1996 til 22. april. 1997. Gisseltakerne bestod av 14 medlemmer fra den venstreekstreme geriljaen Tupac Amaru som snek seg inn i ambassaden under en mottakelse, forkledd som kelnere. Angriperne utløste minst en kraftig eksplosjon og to mindre eksplosjoner inne i boligen. Kvinner blant gislene, blant dem den peruanske presidenten Alberto Fujimoris mor og søster, fikk gå etter noen timer. På det meste var det 500 gisler i ambassaden.

Aksjonen[rediger | rediger kilde]

Den 22. april 1997 stormet peruanske soldater ambassaden. Alle de 14 gisseltakerne ble drept, mens bare ett av de gjenværende 72 gislene mistet livet. Det var ved 15:00 tiden (lokal tid) at ca. 100 bevæpnede soldater stormet området og klarte å overraske gisseltakerne mens de spilte fotball i ambassadens mottakelseshall. De fleste kom inn i ambassaden gjennom en 200 meter lang tunell, rett etter at de utløste en eksplosjon under ambassadens gulv. Like etter sprengte en annen gruppe kommandosoldater seg inn hoveddøra, og enda en gruppe stormet ambassaden bakfra. Gislene ble gjennom en personsøker varslet om at sikkerhetsstyrkene ville slå til. Få minutter før kommandosoldatene stormet inn, sendte de militære et budskap til den pensjonerte marineoffiseren Giampietri Rajas, som hadde klart å beholde personsøkeren. Beskjeden gikk derfra fra mann til mann.

Gisseltakernes krav[rediger | rediger kilde]

Gisseltakernes hensikt var å presse myndighetene til å løslate fengslede medlemmer av Tupac Amaru. Ingen fanger ble satt fri, men det ble innledet forhandlinger mellom regjeringen i Peru og geriljaen. Fujimori tilbød gisseltagerne å gå fri dersom de løslot samtlige gisler men avviste derimot alle krav om å sette fri fengslede geriljamedlemmer. Cubas leder Fidel Castro lovet å ta imot geriljaen, men dette tilbudet ble avvist av geriljaen.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Ifølge flere gisler inne i ambassaden ble flere av gisseltakerne tatt til fange og utsatt for summariske henrettelser av kommandosoldatene. Kroppene til de døde gisseltakerne ble senere undersøkt av flere fagfolk, hvorpå flere som hadde arbeidet for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. De kunne bekrefte at åtte av gisseltaskerne var skutt i bakhodet [1].

I 2002 ble saken tatt opp av offentlige anklagere, men Perus høyesterett dømte saken til å ligge under militære domstoler; og soldatene ble der frikjent. Familiene til MRTA gisseltakerne fremmet en klage til den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen IACHR, hvor de anklaget den peruanske staten for brudd på menneskerettighetene. IACHR aksepterte saken og har den under vurdering. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]