Gisselsituasjonen på Torp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gisselsituasjonen på Torp
StedNorge Sandefjord lufthavn, Torp, Norge
Dato28.29. september 1994
Antall døde1 (gisseltaker)
Gjerningsperson(er)Resid «Reško» Koca og Zvonimir Majdek

Gisselsituasjonen på Torp fant sted 28. og 29. september 1994, da to svenske bevæpnede ranere på flukt tok to politibetjenter og to pensjonister som gisler på Sandefjord lufthavn, Torp. Situasjonen ble løst i en politiaksjon der en av gisseltakerne ble drept. Aksjonen var den første gangen i fredstid at en norsk politimester har beordret skudd for å drepe en person.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Ranet[rediger | rediger kilde]

De svenske statsborgerne Resid «Reško» Koca og Zvonimir Majdek tok seg inn i lokalene til Østre Halsen postkontor i Larvik gjennom et toalettvindu natt til 28. september. Da en kvinnelig postansatt kom på jobb på morgenen 28. september, ble hun overfalt, bakbundet og truet med våpen. Senere kom en kvinnelig sjåfør med dagens post; hun ble også tatt og truet med det samme hun kom inn døren. Med pistol mot hodet ble de truet til å låse opp postkontorets safe. Skattepenger hadde ankommet postkontoret noen dager tidligere og de to ranerne kom seg ut med 1,5 millioner kroner, noe som gjorde det til norgeshistoriens største ran til da.[1] De to ansatte ble forlatt bakbundet.[2]

Videre kom de seg ut av Larvik ved å true en snekker til å kjøre dem. Snekkeren satte ranerne av et stykke utenfor byen, der de tok seg inn i skogen. Snekkeren kom ut av situasjonen uten skade.

Ranet på postkontoret ble etter hvert oppdaget, og en større politiaksjon ble satt i gang for å jakte på gjerningspersonene. Opplysningene fra snekkeren om retningen ranerne fortsatte i, bidro til at politiet satte ut veisperringer i området.

Gisseltaking[rediger | rediger kilde]

Ranerne kom over politibetjentene Svanhild Teigen og Terje Carm på veien ved Farrisvannet. De brukte våpen for å ta Teigen til gissel, men hun klarte uoppdaget å holde inne sendeknappen på sambandet sitt. På denne måten ble de øvrige politistyrkene umiddelbart varslet om hva som var i ferd med å skje.

Da øvrige politistyrker kom til stedet løsnet ranerne skudd. De tok Teigen med seg til et hus like i nærheten.

Huset var bebodd av ekteparet Uno Fyhr og Sigrid Nilsson, som ble ranernes nye gisler. Via politisambandet til Teigen kom ranerne med krav om store pengesummer samt et fly til å frakte dem trygt ut av landet.[1]

Forflytning til Torp[rediger | rediger kilde]

Politiets gisselforhandler, Frode Anmarkrud, halte ut tiden ved å love både penger og fly, og ga slik beredskapstroppen fra Oslo tid til å komme. Dette fikk imidlertid ranerne etterhvert høre gjennom nyhetssendingen på radio. De forlangte da mer penger, mens politiet bløffet med at penger og fly nå sto klart på Torp lufthavn.

Ranerne tok da Fyhr og Nilssons bil og satte kursen i retning av Torp. De tok med seg alle tre gislene, Fyhn ble satt til å kjøre. Med flere politibiler etter seg kjørte de rett forbi bensinstasjonen der pressefolk som dekket saken hadde samlet seg. På Torp hadde politiet ryddet unna all aktivitet før bilen ankom.

Det var gått ett døgn siden situasjonen begynte, og på morgenen den 29. september gikk batteriet på politisambandet til ranerne tom for strøm. Politiforhandler Anmarkrud gikk frem for å gi dem et nytt, men ble da truet inn i bilen.

Ranerne stilte et ultimatum om at de ville begynne å skyte gislene én etter én på et gitt klokkeslett dersom ikke penger og fly ble gjort klart. Nedtellingen til dette ble gjort på politisamband av Anmarkrud, og ble hørt av både politifolkene på stedet men ble også kringkastet på radio og TV.[3]

Aksjonen[rediger | rediger kilde]

Politiets beredskapstropp var på stedet og hadde planlagt en aksjon. Daværende politimester Ivar Schrøen godkjente planen, og ble første norske politimester som har gitt ordre om å skyte og drepe en person i fredstid.[3]

Da det var bare to minutter igjen av ranernes deadline, ble planen satt i verk. På bare få sekunder ble «Reško» skutt i hodet og drept av en skarpskytter. En politibil, som det satt mange væpnede tjenestemenn i, rammet bilen forfra samtidig som væpnede tjenestemenn løp frem fra et hus på flyplassen. Gislene ble trukket ut og Majdek pågrepet.

Ingen av gislene ble fysisk skadd under aksjonen.[1]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Majdek ble dømt til 15 års fengsel for grovt ran, frihetsberøvelse og forsøk på drap. Han sonet 2/3 av denne dommen i Sverige før han ble løslatt i 2004.

For å ha reddet livene til gislene og løst situasjonen ble politimester Schrøen kåret til Årets Vestfolding 1994. Schrøen slet med psykiske problemer i lang tid etter aksjonen.[4]

På grunn av det samtidige forliset til fergen Estonia fikk ikke saken stor oppmerksomhet.

Hendelsene dannet grunnlaget for en NRK-produsert film i 2005, Deadline Torp, i regi av Nils Gaup.

Første episode av dokumentarserien Da Norge sto stille handler om hendelsen, og inkluderer intervjuer med flere av de involverte, deriblant gisseltaker Majdek.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Holm, Per Annar; Andreassen, Tor-Arne (29. september 1994). «Raner skutt etter gisseldrama». Aftenposten. s. 2. 
  2. ^ Skarpskytteren «Carsten» var taus om skjebneskuddene i 23 år. Dette er hans historie, besøkt 16. april 2018
  3. ^ a b NRK. «20 år siden gisseldrama på Torp». Besøkt 27. september 2016. 
  4. ^ «- Jeg var både dommer og bøddel - Innenriks - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 27. september 2016. 
  5. ^ play.tv2.no https://play.tv2.no/programmer/fakta/da-norge-sto-stille/sesong-1/da-norge-sto-stille-1-episode-1-1426236.html. Besøkt 7. juli 2023. 
  6. ^ «TV-anmeldelse «Da Norge sto stille»: Medrivende tabloid-TV». www.vg.no. 10. mars 2019. Besøkt 7. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]