Gisle Johnson
Gisle Christian Johnson (født 10. september 1822 i Halden, død 17. juli 1894 i Tønsberg) var en norsk teolog.
Innhold |
Levned [rediger]
Han hadde slekten fra Island (se slekten Johnson), men vokste opp i Kristiansand, og tok teologisk embetseksamen i Christiania i 1845. Deretter hadde han et studieår i Tyskland hvor han kom i kontakt med Carl Paul Caspari. Gisle Johnson ble i 1849 lektor ved universitetet, og i 1860 ble han ansatt som professor, først i systematisk teologi og dogmehistorie, fra 1875 i kirkehistorie.
Som forkynner var han konservativ pietist og advarte mot tidens vantro og politiske radikalisme. Han videreførte den haugianske tradisjonen med offentlige bibellesninger.
I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening og i 1868 Den norske Lutherstiftelse (fra 1891 Det norske lutherske Indremisjonsselskap). I 1858 grunnla han sammen med Carl Paul Caspari og Tønder Nissen Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge, og i 1863 Luthersk Kirketidende. I 1862 gav han sammen med Caspari ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag i 1866, og senere i flere opptrykk.
I 1883 stod han bak oppropet «Til Christendommens Venner».
Verker [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Kort biografi ved Det teologiske fakultet, UiO
- Kort biografi av Ingrid Brissach
- Adresseavisa, 5. september 2006
Litteratur [rediger]
D. Thorkildsen. Da kirken oppdaget folket. I S.Aa. Christophersen og T. Wyller (red). Arv og utfordring. Oslo 1995.
Kilder [rediger]
"Fra Hersleb til Dahl" – artikkelserie om 13 profiler ved Det teologiske fakultet gjennom 180 år
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
