Gisle Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gisle Johnson i 1889

Gisle Christian Johnson (født 10. september 1822 i Halden, død 17. juli 1894 i Tønsberg) var en norsk teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han hadde slekten fra Island (se slekten Johnson), men vokste opp i Kristiansand, og tok teologisk embetseksamen i Christiania i 1845. Deretter hadde han et studieår i Tyskland hvor han kom i kontakt med Carl Paul Caspari. Gisle Johnson ble i 1849 lektor ved universitetet, og i 1860 ble han ansatt som professor, først i systematisk teologi og dogmehistorie, fra 1875 i kirkehistorie.

Som forkynner var han konservativ pietist og advarte mot tidens vantro og politiske radikalisme. Han videreførte den haugianske tradisjonen med offentlige bibellesninger.

Gisle Johnsons grav med byste laget av Brynjulf BergslienVår Frelsers gravlund

I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening og i 1868 Den norske Lutherstiftelse (fra 1891 Det norske lutherske Indremisjonsselskap). I 1858 grunnla han sammen med Carl Paul Caspari og Tønder Nissen Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge, og i 1863 Luthersk Kirketidende. I 1862 gav han sammen med Caspari ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag i 1866, og senere i flere opptrykk.

I 1883 stod han bak oppropet «Til Christendommens Venner».

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Grundrids af Den systematiske teologi (1878)
  • Forelæsninger over dogmehistorien (1898)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

D. Thorkildsen. Da kirken oppdaget folket. I S.Aa. Christophersen og T. Wyller (red). Arv og utfordring. Oslo 1995.

Kilder[rediger | rediger kilde]

"Fra Hersleb til Dahl" – artikkelserie om 13 profiler ved Det teologiske fakultet gjennom 180 år

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)