Giovanni Pico della Mirandola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pico della Mirandola 1463–1494. Av en ukjent kunstner, i Uffizi, Firenze.

Giovanni Pico della Mirandola (født 24. februar 1463, død 17. november 1494 i Firenze), italiensk humanist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den italienske greve Giovanni Pico della Mirandola var filosof, nyplatonist og humanist og arbeidet med forholdet mellom filosofi og teologi. For å vie seg fullt og helt til studiene, overlot han sin del av farsarven (en del av fyrstedømmet Mirandola i hertugdømmet Modena i Nord-Italia) til sine to brødre, og i en alder av 14 år dro han til Bologna for å studere kirkerett ved universitetet der og forberede seg på en kirkelig karriere. Men snart vekslet han over til filosofi og teologi, foretok dannelsesreiser rundt om til andre universiteter i Italia og Frankrike og studerte også gresk, latin, hebraisk, syrisk og arabisk. Han studerte bokstavelig talt alt som det lot seg gjøre å studere av renessansetidens universitetskurser.

En sjarlatan solgte seksti hebraiske manuskripter til ham og hevdet at de var forfattet på oppdrag av Esdras og inneholdt naturens og religionens innerste hemmeligheter. I mange år trodde Pico på Kabbala og vevde inn kabbalistiske besynderligheter i sine filosofiske funderinger.

Pico var først og fremst en eklektiker, og representerer derfor også en viss reaksjon mot den rene humanisme. Likesom sin læremester Marsilio Ficino forsøkte han å lage en syntese av senmiddelaldersk tenkning i harmoni med renessansens idealer, og befattet seg med nyplatonismen, Aristoteles, Averroës, Talmud, og mystisisme.

Omkring 1480 utgav han verket «Heptaplus» i Firenze, en mystisk-allegorisk skapelsesforklaring. På samme tid kom hans «De ente et uno», med forklaringer til en rekke passasjer hos Moses, Platon og Aristoteles. Men hans største prestasjon var Hyllest til menneskets verdighet, som regnes som den italienske renessanses «manifest». «Menneskets Verdighet» var ment å være forordet til et massivt kompendium med menneskehetens samlede intellektuelle prestasjoner, men han rakk ikke å komme særlig langt på dette prosjektet. Men begynnelsen av det ble utgitt i Roma i 1486: «Conclusiones philosophicae, cabalasticae et theologicae», med 900 teser om alt mellom himmel og jord. Han tilbød seg å betale reiseutgiftene for alle dem som kom til ham (i Roma, der han bodde fra 1486) for å disputere offentlig mot ham.

Pave Innocens VIII ble forledet til å mene at i det minste tretten av de 900 tesene han hadde fremsatt i «Conclusiones...» var heretiske, men i virkeligheten representerte de bare overflatiskheter. Disputasen Pico hadde lagt opp til ble forbudt, og «Conclusiones» satt på index. Forfatteren forsvarte seg i «Apologia J. Pici Mirandolani, Concordiae comitis» (1489). Det endte med at Picos verk ble fordømt.

Pico la da ut på nye reiser. Tilbake i Firenze ødela han sine poetiske verker, oppgav studiet av de verdslige vitenskaper, og viet resten av sitt liv til forsvar av kristendommen mot jødedommen, muhammedanismen og astrologien. En del av dette arbeidet ble utgitt i Bologna i 1495 («Disputationes adversus astrologiam divinatricem»).

Han døde i Firenze, og Savonarola holdt gravtalen over ham.