Giovanni Paparoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Giovanni Paparoni eller John Paparo, død ca. 1158 i Roma, var en italiensk kardinal. Han er kjent som pavelig legat til Irland og Skottland.

Han ble underdiakon under pave Innocens II (som han var i slekt med) omkring år 1138.[1] Han ble kreert som kardinal (Kardinaldiakon) av pave Celestin II 7. desember 1143.[2], da tilknyttet kirken Sant'Adriano.[1]

I 1151 fikk han tittelkirken San Lorenzo in Damaso, og samme år ble han utnevnt til pavelig legat til Irland.[1] Han ledet som pavelig utsending Synoden i Kells i 1152, som fastsatte systemet med fire erkebispedømmer i Irland, Armagh, Cashel, Dublin og Tuam.[3] Han argumenterte for en reduksjon av antallet bispedømmer i Irland, som nå var kommet opp i 39.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]