Giovanni Gronchi
Giovanni Gronchi (født 10. september 1887 i Pontedera i provinsen Pisa, død 17. oktober 1978 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var landets president fra 1955 til 1962.
Gronchi deltok i 1919 i dannelsen av Partito Popolare Italiano (PPI). Samme år ble han valgt til Deputerkammeret. Han var leder i den katolske fagforeningen Confederazione dei Lavoratori Cristiani.
I 1922 ble han statssekretær for handel og industri i Benito Mussolinis regjering, men året etter bestemte PPI seg for å bryte med Mussolini og Gronchi sto i spissen for opposisjonen mot fascistene. Etter at Mussolini forbød opposisjonen og han i 1926 ble kastet ut av parlamentet, trakk Gronchi seg ut av det politiske liv og arbeidet som forretningsmann.
I 1944 ble Gronchi igjen politisk aktiv og var til 1945 handels- og industriminister i Ivanoe Bonomis og Alcide De Gasperis regjeringer. Han ble i 1946 valgt til den grunnlovgivende forsamling for det kristendemokratiske partiet Democrazia Cristiana. Han ble også valgt til parlamentet og ble i 1948 og 1953 valgt til president i Deputerkammeret.
I 1955 ble Gronchi valgt til Italias president. Da han gikk av i 1962, fikk han som tidligere president sete i Senatet som livstidssenator.
Eksterne lenker [rediger]
- I presidenti emeriti. Giovanni Gronchi, Italias presidentembete (italiensk)
