Giovanni Battista Viotti
| Giovanni Battista Viotti | |||
|---|---|---|---|
![]() |
|||
| Født | 12. mai 1755 Fontanetto Po, Savoia, Kongedømmet Sardinia |
||
| Død | 3. mars 1824 (68 år) London, England |
||
| Yrke | Komponist, violinist | ||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Aktive år | 1755-1824 | ||
| Notable instrument(er) | |||
| Violin Telláki Stradivarius 1690 Sopkin-Viotti Stradivarius 1695 Jupiter Stradivarius 1700 Viotti Stradivarius 1704 Marie Hall Stradivarius 1709 Viotti Stradivarius 1709 Viotti Stradivarius 1712 Colossus Stradivarius 1716 Arnold Rosé-Viotti Stradivarius 1718 Dragonetti-Milanollo Stradivarius 1728 Parlow-Viotti Guarneri del Gesù 1735 |
|||
|
|
|||
Giovanni Battista Viotti (født 12. mai 1755, død 3. mars 1824) var en italiensk fiolinist og komponist. Han var som utøver kjent for sin virtuositet. Han var også direktør for franske og italienske operakompanier i Paris og London.
Viotti hadde ikke så mange elever, men ble likevel en innflytelsesrik fiolinist. Han regnes som grunnleggeren av 1800-tallets franske fiolinskole. Han underviste Rodolphe Kreutzer, og August Duranowski, som var et forbilde for Niccolo Paganini. Viottis fiolin ble bygget av Antonio Stradivari i 1709, og har siden fått navnet «Viotti Stradivarius».
Blant Viottis mest kjente verk finner vi hans tjueni fiolinkonserter, som var en en viktig inspirasjon for Ludwig van Beethoven. Viotti har ellers komponert sanger og sonater, og kammermusikkverk for mange ulike besetninger, men de blir lite framført i dag, til tross for at de i hans samtid var svært populære. Ett av hans særtrekk som komponist var at han brukte italienske sanger som forbilde for tematikken i sin instrumentale musikk.
