Gioacchino Colombo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gioacchino Colombo var en italiensk motorutvikler. Han begynte sin karriere som lærling for Vittorio Jano hos Alfa Romeo. I 1937 utviklet Colombo 158-motoren for Alfa Romeo Alfetta, og fikk oppmerksomhet fra Enzo Ferrari. Etter 2. verdenskrig spurte Ferrari om Colombo kunne utvikle en liten V12-motor for bruk i det nye Ferrari-merkets racing- og gatebiler.

Colombos første motor til Ferrari var en liten 1,5 liters V12, som først ble benyttet i Ferrari 166. Denne motoren, kjent i Ferrari-kretser som Colombo-motoren, ble produsert for gatemodeller, inkludert den berømte Ferrari 250, i mer enn 15 år, med sylindervolum opp til 4,8 liter.

Dessverre var ikke Colombos motor vellykket i Formel 1 racing. Etter stor suksess i 166-modellen ble motoren påmontert en kompressor til Formel 1-bruk, men var ikke spesielt vellykket. Ferrari kalte inn en konkurrerende motorutvikler, Aurelio Lampredi, for å utvikle en ny V12 uten kompressor, som erstattet Colombos motor. Senere kom Colombos tidligere mentor, Vittorio Jano, til Ferrari, og erstattet begges arbeid.

Colombo forlot Ferrari i 1950, og returnerte til Alfa Romeo. Her ledet han selskapets motorsportavdeling, inkludert suksessen med Nino Farina og, i 1951, Juan Manuel Fangio.

I 1953 begynte Colombo hos Maserati og utviklet Formel 1-bilen Maserati 250F. To år senere forlot Colombo Maserati og ble ansatt hos Bugatti, for å utvikle Bugatti 251.