Ginpalass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scene fra viktoriansk ginpalass, ca. midten av 1800-tallet.

Gin palace kan i engelsk ses brukt som betegnelse på en pub med originalinteriør fra viktoriansk tid. Opprinnelig var ginpalasser overdådig innreda barer som i hovedsak solgte gin.

På 1700-tallet ble gin solgt til hjemmebruk eller til å nytes på stedet fra små og enkle «dram shops». Disse var ofte en del av et apotek, ettersom gin og annet brennevin var ansett som legemiddel. Nye lover førte til at forbindelsen mellom brennevinssalget og farmasien ble løsere; i stedet krevdes lisens for servering av brennevin, øl og vin.

På 1820-tallet ble de første ginpalassene bygd i London – Thompson and Fearon's i Holborn og Weller's i Old Street. De var utstyrt i stil med de fasjonable forretningene som begynte å komme på samme tid – blant annet med gassbelysning – og ble raskt mektig populære. Charles Dickens gir i Sketches by Boz en levende beskrivelse av ginpalassenes strålende indre i kontrast til de dårlig opplyste gatene.

Utover på 1800-tallet gikk bruken av gin tilbake, mens øl mer og mer tok over som det foretrukne drikke for sosialt liv. Ginpalassene fortsatte imidlertid å være et mønster for pubenes innredning. Pubenes bardisk er en fortsettelse av ginpalassenes butikkdisk, ideell for montering av ølpumper og rask servering. Bruken av speil og dekorerte glassflater er likeledes en arv fra ginpalassene. Det seine 1800-tallet var gullalderen for bygging og innredning av puber i Storbritannia, og selv om ingen originale ginpalasser har overlevd, lever ordet videre som betegnelse på puber fra denne tida.

Godt bevarte eksempler på det seine 1800-tallets engelske puber kan studeres i The Princess Louise i Holborn, London og i The Philharmonic Dining Rooms i Liverpool.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Licensed to Sell: The History and Heritage of the Public House, Geoff Brandwood, Andrew Davison, Michael Slaughter. ISBN 1-85074-906-X.